LIVET i LIER

Familien glum har vært på langtur for å parre yngstehunden! Når vi først har som plan å satse på å lage gode brukshunder, så må man ta konsekvensen av det og reise dit bruksterrierne bor – landsbygda utenfor Berlin. Et sted som heter Prentzlau i Nordweststuckermark i Østtyskland. Jeg har vært der to ganger før, begge gangene for å hente valper. Nå reiste vi for å lage valper.

Det hadde stort sett vært via meldinger jeg hadde kommunisert med Sibylle og Manfred som eier den vordende far, Ruben. Problemet i Østtyskland, er at tysken jeg lærte i ungdomsskolen ikke helt strekker til. Jeg blir stort sett møtt med spørrende øyne og hoderysting når jeg prøver meg på tysk nedi Østtyskland.. Så Google translate er et framifrå instrument altså. Hadde ikke greid dette uten.

Skikkelig på tur!

Å dra rundt sånn alene, lettere på måfå, med et par hunder i bilen, har sin sjarm – men det er også ganske stressende fordi man må jo hele tiden kjøre selv. Skal man sjekke kart, fergetider osv så må (bør) bilen stoppes og det tar mye tid. Som den elendige reiselederen jeg er, så hadde jeg kun booka første del av ferden. Det ville si ferga Sandefjord – Strømstad. Den er hårreisende billig og det var en fin start på turen med koldtbord og litt shopping før den virkelige kjøringa tok til.

Ja, jeg hadde jo vært i området før, og ja jeg hadde jo lagt inn reiserute på google. Det skulle kjøres gjennom Sverige langs kysten, også skulle det taes en ny ferge fra Ystad, ytterst i Sverige til Sassnitz, som ligger kun noen timer unna dit vi skulle – byen Wittstock, der Ruben bor med sin familie. Vi hadde og fått booka overnatting i nabobyen Furstenwerder. Det er vel mer som steder å regne i dette området som består av utrolig mye dyrka mark og bondegårder. Innimellom så er det små ‘Stadt’er, – på norsk; steder kanskje?

Ruta så veldig lovende ut den – rett ned, over dammen med ferge også et par timer på tyske autobahn så swish så skulle vi ankomme. Men… det ble ikke så mye av å ankomme swish! Fordi atte ferga som var planlagt inn, den åpna ikke før april. Utrolig vanskelig å google ferge sverige – tyskland.. Det er svært tilfeldig hva som kommer opp,

Så vi fikk en større omvei på 23 mil til Gedser i Danmark. Det ble Sjælland på tvers det.. Og når vi kom dit, så var jeg ikke så lysten på å kjøre mer på uopplyste veier i pøsregn, med rådyr sprettende ut rett som det var, så tanken på søvn dukka opp. Gedser er en søt liten sommerby med flere muligheter for overnatting, men ikke i januar, gitt. Eneste stedet jeg fant utpå kvelden tok 100 euro ekstra pr hund og de hadde et depositum på 300 euro for å ha hund på rommet! Jeg rakk ikke engang å spørre hva det kosta for meg. Så etter enda litt kjøring så fikk vi da lagt oss på et fira.nt motell med dør rett ut til luftegården. Hotell Falster het det der og det var både billig og OK.

Tyskland i sikte

Dagen etter hadde vi endelig Tyskland i sikte! Ferga Gedser – Rostock var superfin med stor frokostbuffet, og det var lov for hund å være med på frokosten. Så det ble en fin tur.

Framme på åstedet

Kjapp liten kjøretur på 1.5 time, så var vi i Wittstock hos Ruben, Mauri, Sybille og Manfred. Ja, hundene nevnes først. Litt skrullete skal det være. Mauri er halvbror til ChaBlis og helbror til Mekki von Erikson, som nylig ble Årets bruks Airedale i Sverige med CERT i elitsøk (rundering klasse A). Gøy å hilse på! Men spesielt spennende var det å hilse på Ruben – den vordende far!

Ganske stor, med litt mer pels enn på bildet, kom han oss veldig lykkelig i møte! En hyggelig hund med masse overskudd og artige fakter. Manfred fortalte at han er en utpreget teamworker, og at det alltid er de to på banen i konkurranser og ellers. Kjempesosial, også med min lettere snerpete, eldre tispeskinn ChaBlis. Han godtok hva det skulle være.

Jeg må innrømme at jeg aldri har parra hund før. Sett det på film ja, og hørt det av folk. Men ikke i virkeligheten. Quinny sitt progesteron nivå var styrende for denne turen, og ved første møte så var det helt tydelig at parring? Ja, det kunne Quinny tenke seg. Litt knurr og protest helt i starten, men så gikk det overraskende bra gitt! Ruben har parra før, og oppdretter Helmut var med og hjalp oss, og det var kjempeflott.

Alt i alt fikk vi tre parringer, en pr dag som alle forløp veldig bra. Vi bodde på et ombygd meieri på nabo stedet, Furstenwerder som eneste gjest. Der fikk jeg servert en imponerende frokost med selvlagte egg og fersk melk og i det hele tatt. Litt spor fikk vi gått på de enorme markene som var der, men å ha løs hund var ikke så fristende, da jegere og gårdeiere var frie til å skyte hund om den ble observert jagende på noe.

14 Airedale og 3 schæfere i tysk Schæferhundklubb

Vi fikk og være med til den lokale klubben, Schæferhund Verein Prentzlau. Forholdene var der ganske like de i Norge, jeg er jo og medlem i Schkl. Men en stor forskjell; Det var 14 Airedale og kun 3 schæfere i klubben! Utrolig gøy å se at den ene etter den andre som kom ut av en bil og skulle trene bitearbeid, var en Airedale! Stort sett alle fra min oppdretter – Airedale von Erikson, men også andre bruksoppdrettere var representert. Igjen et stort problem ift å forstå språket, men møtte en som kunne engelsk der og fikk forklart at de fleste hadde flere IGP titler og noen hadde vært med i DM VDH (tysklandsmesterskapet for terrier).

Ruben er kvalifisert til start iår, og kanskje Quinny skal dit neste år? Nå kan jeg hvertfall veien.

Hjemveien: Fram og tilbake er aldri likelangt…

Etter en hyggelig middag på søndagen hos Sibylle og Manfred, med særdeles mye bruk av Google Translate, så ble det morgenparring på mandag. Så satte vi kursen til Silkeborg i Danmark. En kjøretur på 50 mil. Men heldigvis var det dagslys, så det hele gikk svært så kjekt og greit. Planen var å besøke fostermor til Quinny, Dorte og å ta ferga til Norge fra Hirtshals dagen etter. Quinny var i karantene i Silkeborg da hun var valp, og det er ikke godt å si om hun kjente seg igjen egentlig.. Men Dorte med familie fikk da hilst på henne. Og det var like hyggelig som alltid å være på besøk hos Dorte.

Det gøye med Tyskland, er hvor mye bedre tilrettelagt det er for hund der. Hund kan komme inn overalt, også på bensinstasjon. Og vi fant denne lekeparken på en bensinstasjon et sted i Tyskland. Det var tuneller og hindere og friskt vann og alt.

Hjemreiseplanen vår var god den, men at det skulle bli storm i januar.. Se det hadde ikke jeg tatt hensyn til gitt. Så å swisje oss kjapt og greit opp til Hirtshals, for å ta ferga til Larvik, det ble heller ingen swisj akkurat. Colorline sine ferger var innstilt på tirsdag og det blåste vanvittig i Danmark. Etter en gåtur på Schæferhundklubben i Silkeborg, besluttet jeg at jeg faktisk måtte KJØRE rundt for å komme meg hjem. Så det ble da samme vei tilbake.. Ned til Kolding, tvers over Odense og Sjælland, forbi København over denne digre broa til Malmø og heeeele kysten opp og hjem. 91 mil!! Hurra. Var hjemme midt på natten engang. Men det var flotte veier altså.. Men litt i overkant slitsomt det hele.