Forrige gang var det klin umulig å få Knotten til å legge sin vakre mage (og enda edlere deler enn det!) ned i snøen under fellesdekk. Dette skyldes jo at vi aldri har trent på sånt i snø. Bare inne i sydenvarmen i Drammen Hundepark. Tabbe der altså. Jeg har dermed lagt inn en ganske lang dekk på hver eneste tur siden det – og idag var det generalprøve på fellesdekk. Inn mellom Toller’n og Dalmatiner’n og ned i dekk. Emilsen bretter elegant det ene håndleddet på frambeinet under seg og ligger på det! Han ligger der med stoisk ro – som en litt bustete prest – i over 3 minutter! Fremmede hunder på begge sider og greier. Ikke en bevegelse! *Fantastisk!*
Vi har har hatt gå foran i line idag og. Det var Emil sin tur etter Berner’n ‘Eksen’ som jo er adskillige cm høyere enn han. Pappkruset som skulle ha godbiter oppå seg var plassert bak på en bil – i passelig synshøyde for Eksen, ganske mye høyere enn Emilsen altså. Men Cairnen slår til fordet han! Trenger bare en kjapp titt borte ved pappkruset (og en kjapp snus på Eksen’s fotspor, fordi Eksen snart skal ha løpetid.) Da er det ikke værre enn at jeg tar han med ca 35m unna, gir kommandoen ‘gå foran’ og jadda – terrier’n går, om enn litt fort – foran. Og – dette gidder han, med nesten like stor iver hver gang, hele fire ganger til. Tidligere har det vært litt sånn at han ikke har giddet å gjøre det på nytt, for han HAR jo vært der borte… *Dødsfantastisk*
Vi fikk og litt ordnings på tannvisningen idag og vha kursleder’n. Emil har fått trekk og dommere har blitt skeptiske flere ganger fordi han er så lite tilgjengelig. Han vil liksom ikke sitte der. ‘-Ikke bøy deg over meg!’, mener han muligens.. Etter ca seks repetisjoner med forskjellige kursdeltakere, satt han musestille og lot munnen bli åpnet. Jeg roser og sier ‘bli’, men tror ikke det blir nødvendig særlig mange ganger. *Trippelfantastisk*
Vi har og forsøkt oss på kryp. Vanskelig for knotten å skjønne fordi han i det siste er blitt terpa på det å ikke røre seg framover. Det har vært dekk – bli. Stå-bli. Og avstandskommandering. Så da er det ikke så rart at det skal maaange godbiter til for å få han til å åle seg framover. Men – noen skritt på albuene fikk vi da trøkka fram. Jeg har ellers fått masse tips til fri ved fot og stå – der i snøstormen rundt på Sharifs Dekksenter på Berger – flott kurs så langt!!
LIVET i LIER 
