I helgen har jeg vært på et ganske annerledes hund og eier kurs..
De som har fulgt med her en stund har kanskje fått med seg at mye rart har det med å skje når vi har forsøkt oss på konkurranse. Mye av det kan nok tilskrives kontoen for at vi har stilt opp uten helt å ha kunnet det vi burde ha kunnet, men mye har og skjedd pga ting som kun har vært inne i hodet mitt. Det er klart at når man opplever ting som gjør at man ikke helt har kontroll så er det ikke så lett å ikke bli merket av dem. Jeg har jo hatt problemer med at Emil rett og slett går i streik, ikke er i riktig verden, gjør andre øvelser enn jeg kunne tenkt meg – går et annet sted eller rett og slett flyr på nærmeste hund. Det har kommet fly rett over konkurransebanen vår, skuddsalver, fremmede hunder, unger med is…. Ja, litt sånn forskjellig. Og jeg har takla det dårlig og da har han også blitt usikker.
Jeg har og fått direkte beskjeder fra folk. Det har vært av typen: ‘Han der – han kommer aaaaldri til å greie det’, ‘Han har dårlige nerver’, ‘Jeg så dere sist konkurranse og synes ikke dere har noe særlig å fare med..’
Noen har og vært ‘oppriktig’ bekymret for vår fremtid… Det har kort sagt vært utallige utsagn og meninger der ute. Ganske få av dem har jeg bedt om. Og alle som en har jeg tatt for en sannhet. Og når jeg ser tilbake på det nå, så tenker jeg at det har vært veldig dumt av meg.
Jeg trengte enda et kurs!! Og meldte meg på Niina Svartbergs kurs i konkurransepsykologi. Niina er i verdenstoppen i lydighet og har studert toppidrettspsykologi og prestasjoner i flere år sammen med andre topputøvere. Les mer om Niina her.
Det er litt for omfattende å gå inn på alt her, men veldig veldig kort sagt, så har det handlet om å ikke fokusere på det du ikke kan gjøre noe med! Får du en dommer du ikke liker, en hall med mye bråk, masse hunder rett ved ringen…Altfor gode konkurrenter.. Vel, det er sånn det er det. Ta det som en øvelse. Det hjelper ikke irritere seg over det. Det hjelper også svært sjeldent å si at man skal vinne. Man skal ha bare 10’ere eller ingen nuller…. Det som hjelper (meg da hvertfall) – er å sette seg arbeidsmål. Si til seg selv at nå skal vi fokusere på å gjøre det og det riktig. Jeg skal være en så god fører for min hund som mulig. Jeg skal hele tiden støtte og hjelpe så han forstår hva som er forventet av han. Om jeg som hundefører feks står og nistirrer på en dommer jeg ikke liker, eller enda værre – krangler litt med han – så vil det ikke hjelpe min hund til å gjøre det jeg vil. Tvert imot. Han vil jo umiddelbart tro at vi har et slemt menneske i ringen og hvertfall ikke føle seg trygg og avslappet. Vi lærte og forskjellige treningsmetoder og fikk mange nyttige tips.
Kurset i helgen var arrangert av Canis avd Hønefoss i flotte omgivelser på Hvalsmoen. Vi var en broket gjeng, både ferskinger som meg og ganske mange garva Elite-deltakere. Ikke visste jeg at de som konkurrerer i Elite lydighet kunne ha nesten samme type trøbbel som meg… Men så feil kan man ta! Det var første dagen ganske mye forelesning, krydret med Niina’s egne erfaringer fra en imponerende merittliste. Vi lærte mange fokuseringsøvelser og vi ble delt inn i grupper for praktisk øving. Gruppa jeg havnet i fungerte kjempegodt og jeg lærte masse nyttig og de sa tilogmed at; ‘Det er da ikke bikkja di som detter ut det er deg. Han jobber jo som en helt!’
LIVET i LIER 