Det var en underlig rødsprengt gjeng som fløy rundt i Agdertraktene sist helg. Det ble konstatert at det alldeles ikke mangler bratt terreng i Froland altså.. Sånn er det å være på brukssamling med Elin Søisdal og Amokk Hundeskole!
Jeg hadde meldt håpefulle Emilsen på opplegget i håp om å få Dyret i brukskonkurransestand i overskuelig fremtid. I fjor trente vi en hel masse timer rundering og nesten like mye spor, litt mindre lydighet og enda mindre felt. I år er planen å få pusset på og supplert det meste.
Det er fire samlinger gjennom sommeren og veldig greit å ha delmål og få krisehjelpen man trenger fra Sørlandet.
Etter et lite møte lørdag hjemme hos Elin – som forøvrig bor ‘rett bortafor GPS dekning’, og et sted det ifølge deltaker Kjersti er – ‘hm..veldig landlig…’ – bar det avsted til de dype skoger i kolonnekjøring. Gud veit hvor vi endte opp, men det var temmelig mye brattere der enn på Prestmoen for å si det sånn. Rett opp og rett ned, det var lyng, hogstfelt og vann.
Etter å ha hilst på og lekt med de andre hundene; to maller, en spansk vannhund og Elin’s BC – skred vi til verket.
Emilsen fikk en runderingsøkt og Elin skjønte straks hva som måtte til. Så vi tok meldinga ut av søket, for å hjernevaske Dyret på at den gule pinnen skal IKKE leveres noe annet sted enn i min hånd. Han ble så sendt rett ut i godbit – noe han trivdes temmelig bra med resten av DEN dagen.
Etter en hard natts søvn på Ekely misjonshotell med svært lyseblått Kors i gangen og en TV som ikke virka – var den Lierske ekvipasjen klar for nye eventyr.
I det flotte søndagsværet rakk vi utrolig mye; flott budføring med stor fart, en økt med meldingstrening på kort avstand og litt ‘ rett i vom’ trening. Ja for det var ikke tørre godbiter disse figurantene hadde! Det var sylfersk Vom&Hundemat rett i barten. Burde hatt Emil the Cairn på film der han hoppet mot meg med tunga på 4.knappehull og sin unappede bart full av V&H! Nei, han lukta ikke blomster, men var veldig bli’.
Neste økt så vi at vombelønningen virka. Han styrta ut på figurantjakt da jeg hvisket ‘Finn Mann’. Og han finner! Alltid! Får vi bare meldingen til å bli idiotsikker nå, så likner dette veldig noe 🙂
Det var kanskje i overkant å sende han ut på spor etter alt dette.. Men jeg ville gjerne at Elin Kursleder skulle se åssen ståa var, og det fikk vi til da. Jeg hadde akkurat lagt et langt og fælt spor til Kjersti og Gøye – så nå var det tydeligvis Payback time.
Blåbærlyngen i Froland ser ut til å ha vokst opp med daglige injeksjoner av Anabole Stereoider. Her snakker vi små trær asså! Gudhjelpe meg for no’n bær som kommer her til høsten. Ikkeno’ for Emil å få i huet hvertfall…
Veel, det ble litt surr med det sporet for å si det mildt – og dermed en gedigen hjemmelekse. Jeg må være på nett, vi må ha fler startrutiner og finne frem til den starten som funker for oss. Hjem å trene starter altså!
Kort oppsummert; En fin helg! Hyggelige folk og veeeldig tålmodig instruktør Elin. Og massemasse å bygge videre på.
LIVET i LIER 