Full Fest i Hundeparken


 – ‘Hvah?! Det er lørdag, kjerringa har fri og er likevel oppe klokka sju? Det mekkes kaffe derute på kjøkkenet og det pakkes sekk… Hm..Men hun har ikke på skogsklær, da skal vi hvertfall ikke finne folk i skogen. Hva skal vi da?’  Ganske unge Emilsen, den lett Døh! Det er midt på natta jo!overvektige, brungråbrindlete Cairnterrier’n, gjør seg sine funderinger, der han ligger halvveis på ryggen i hundesengen sin og sliter med lett morgentåke bak sin nynappede lugg. Søster Ronja har som vanlig stått opp som et prosjektil for å få med seg kattematen som ramler ut av kattematskåla når kattene har frokost. Hun hadde ikke brydd seg mindre om taket hadde løsna. Stø frøken, må vite.

Emil får tredd på halsbånd mens han forsøker å late som om han sover og må motvillig karre seg ut av den deilige senga si mens det enda er mørkt ute. ‘Kom igjen nå, tiss! Bæsj!’ Kjerringa har tydeligvis hastverk, så han tar seg en skikkelig bjeffespurt mot en møtende tråsykkel. Da ble det jaggu bråk baki der! ‘Nei! Kom hit! Eeeeemil!’ OK, han skjønner alvoret og lunter tilbake. ‘Slenger på en sitt jeg, så blir’a vel blid…. ‘

Det hastes inn i Drammen Hundepark litt over klokka ni og denne lett uryddige  ekvipasjen tas imot av ei dame med Competition – caps som presenterer seg som Heidi Billkvam. Det er 5 andre hunder med eiere der allerede. Emil spanderer en skikkelig hils, med øra bakover og kroppen i bananfasong, han har erfart at sånt lønner seg… Selv om denne dama ikke har GoreTex det ramler pølser ut av, så ble’a jaggu skikkelig blid!

Først skal det gåes rundtomkring i hallen. ‘Kjerringa er tyst, hm det var rart – hun pleier jo å skvatre som et lokomotiv når han får beskjed om Påplass. Ganske behagelig egentlig.’ Emil går litt nærmere i tilfelle det skjer noe spennende. Og vips- klikkes det, og vips- det kommer Svinefilet! Og den serveres lengre foran enn vanlig, så han må virkelig få opp farten for å få tak i den. Leeenge drives det sånn, før hun plutselig løper forover og blir veldig morsom. Han skyndter seg etter og får spise mange svinefileer! ‘Dette var dødskult! Sånn skal jeg gå neste gang det sies Påplass og!’

Vi er på LP 1 & 2 helgekurs med Heidi Billkvam fra Sverige. Hun har tatt seg en tur med bobilen sin for å holde dobbeltkurs helgen 24.-25.3. Etter oss kommer de som skal på klasse 3 / Elite kurs, så dette er ingen slappa’ – tur over grensen for kursholderen som lever av hund.

Heidi har sin egen filosofi rundt hundetrening. Hun har noen kjepphester som i bunn og grunn handler om å ikke ‘hjelpe ihjel’ hunden. Vi vil jo så gjerne, vi som trener hund. Vi vil gjerne lykkes og hjelper gjerne til om hunden ikke helt rekker å forstå oss. Kanskje klapper vi oss på låret når vi sier Påplass og det hender vel for noen at de tilogmed henter apporten om ikke hunden orker å bære den helt inn. Er det rart man får en passiv hund? Han trenger jo nesten ikke gjøre noenting sånn egentlig… Vi ble vel avkledd en etter en på dette kurset. Som Mona sa; jeg kan likegjerne tilstå alle unotene med en gang, hun finner jo ut av det uansett.

Heidi demonstrerer rett kast av belønning. Det svarte over hodet der er ikke - som Rune trodde - hans skytsengel.

Heidi er virkelig genuint interessert i å få til noe med hver eneste hund og har en entusiasme som smitter veldig. Der noen instruktører ser begrensninger fordi man har ‘feil’ rase, ser Heidi bare utfordringer og muligheter til å finne andre treningmetoder. Jeg har gått mange kurs, men dette var av de jeg virkelig har hatt utbytte av! Min hund har hatt det med å melde seg ut når kravene kommer. Han har hatt stor trang til å gjøre noe helt annet enn meg… Og gjerne i situasjoner da det handler om å samle poeng. Jeg har lært å fryse roen, bekrefte stående og sitten og aldri aldri mer skal jeg klikke med godbiten klar i hånda! Eller holde hånda i lomma når jeg kaller inn.

‘Inte klicka med hånden i fickan’, setningen plinger nå i hodet hver gang jeg er på vei ned i lomma etter godbiten. Amen.

Denne metoden gjør at det ikke er fullstendig krise om man er nervøs i konkurranser heller. Hunden har jo lært at når kjerringa er tyst, da skjer det plutselig morsomme ting. Og om du da er så nervøs at du knapt kan gå rett frem, vil kanskje hunden tolke det som morro, og jobbe og jobbe i påvente at noe morsomt snart skjer.

Og det morsomme – belønningen – kaller Heidi for Full Fest! Da skal vi virkelig by på oss selv og være den morsomste i verden. Etter det kan selve belønningen komme, enten i form av leke eller godbit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s