Om noen leste siste blogginnlegg så var jeg veldig i tvil om hvordan det skulle gå på mai sin siste brukskonkurranse med en demotivert Emil… Og det gikk troll i ord det altså.. Burde nok hørt på stemmene i hodet mitt som prøvde å si meg noe…
Dagen opprant og det var vel til da årets varmeste dag. Det hører med til historien at vi på morgenturen måtte på leteaksjon etter Ronja som symtes Bue-Ormjakt var på sin plass og rett og slett svømte fra oss i Hvalsdammen. Dyret ble borte.. Og vi måtte lete lenge og vel helt til hun ble sporet opp på en fjellhylle der hun satt musestille og ikke greide å komme verken opp eller ned. Det var utrooolig varmt og det var utvilsomt ikke beste oppladningen for Emil som skulle konkurrere senere på dagen.
Vel fremme på Kongsberg så trakk vi start nr 1. Sporet startet i tørt terreng og endte opp i en myr. Emil startet sløvt og uten intensitet og jeg tror noen/noe hadde krysset sporet vårt også, for det var mye utredning der en stund. Pinnene ble såvidt markert, men det holdt da til å få plukket dem. Når vi kom over i myrterrenget ble det imidlertid fart i kroppen på sporhunden og han gikk i perioder ganske bra. Ble noe surr på slutten så han passerte sluttpinnen, men da jeg holdt han litt igjen og sa ‘søk’, hentet han den med stor iver. Dommeren var likevel ikke like imponert som meg og donerte oss en 6 poenger. Å få en sånn start med sporet er ikke spesielt morsomt og motivasjonen daler veldig da.
På lydighetsbanen var han rett og slett meldt ut – sluttet for dagen. Vi startet med lydigheten, fellesdekk skulle være til slutt. Heller ikke noe jeg liker, for har vi dekken først, så får han liksom gjordt seg kjent på banen. Det var utrolig lite kontakt å spore på lineføringen og enda værre gikk det i ‘Gå fåååårran!’ Han gikk ikke foran og viste med all tydelighet at han ikke trivdes på Kongsberg Hundeklubb sin flotte grusbane. Så jeg så ingen vits i å tvinge han videre. Vi brøyt, pakket bilen og dro hjem. Og jeg tenkte at – nå blir det leeeeenge til neste gang. Om det i det hele tatt blir noen neste gang…
LIVET i LIER 