LIVET i LIER

Jeg har nå gått gjennom de konkurransene Emil og jeg har deltatt i iår og ser at det er svært mye variasjon å spore… Greit at det faktisk er enkelte ting vi ikke kan – SSSTÅ UNDER MARSJ feks.. Og greit at jeg ikke har en hund som på noen måte er designet for konkurranse. Han mangler trøkk og motor, men viser glede over å forstå øvelser og ja, han kan faktisk lære endel!

Men det som ikke er så greit er at ting han kan godt på trening og i andre sammenhenger fint kan svikte totalt på en konkurranse. Igjen kan jeg delvis skylde på hans medfødte egenskaper. Alle hunder KAN nemlig ikke brukes til alt. Det er en oppfatning jeg innimellom støter på og som jeg faktisk og hadde selv en periode men som jeg nå blir sååå lei av å høre; – Noen påstår i fullt alvor at visst kan alle hunder lære det samme! Det tar bare mer tid, krever mer tålmodighet…’ Bullshit! De forskjellige rasene er laget for forskjellige ting. Også hender det da at det kommer et stjerneskudd som er annerledes enn det som er vanlig for den rasen og kanskje i tillegg en kjempbra hundefører.. Og da blir det brukt for alt det er verdt: ‘-Han bør da kunne det han,  jeg har sett en sånn vinne en konkurranse etc etc.’ Javisst finnes det variasjoner innen en rase. For Cairn sin del – svært store – siden det ikke avles planmessig på bruksegenskaper. Men det er ikke nok til å si at alle hunder kan lære alt. For det kan de ikke.Men det jeg kan er å få gjordt mest mulig ut av det som er. Og det jeg kan er å være en støtte for han. Men det er vanskelig å forutse når han ramler sammen – for det kommer nesten som lyn fra klar himmel og er utrolig frustrerende. Kanskje dukker en ‘skummel hund’ opp, kanskje er dommern litt for kul, det er for dårlig vær, for bra vær eller jeg er uttafor. At jeg blir uttafor er igrunn ikke veldig rart siden jeg hele tiden må være klar i tilfelle han gjør noe uforutsatt. Men det at jeg er uttafor er det eneste jeg faktisk kan gjøre noe med og det er helt utilgivelig med en slik hund som Emil er og som trenger masse støtte.

Ta siste brukskonkurransen nå feks. Ja det var regnvær.. Men det var favorittdommerne mine og flotte forhold ellers. Jeg synes og han hadde gjordt det bra på trening og i klubbmesterskapet fikk vi jo masse poeng.

Så – jada; vi går rett på en knurrende sort hund i det vi entrer stevneplassen. Han hadde hele ragget oppe, sto godt fram på forbeina og hadde tanngarden framme. I mitt hode klare tegn på en heftig aggresjonspakke innabords. Eierinnen sto en stykke bak og smilte fjollete av det hele :0 Hun bagatelliserte opptrinnet etterpå ved å si at neida han finnes ikke sinna på andre han her, han er bare litt redd for lyder langt unna. Og nei, han hadde jo ikke knurret engang.. Også greide hun da å lire av seg at hun synes det var tøft gjordt å stille opp med en sånn hund som jeg har og hun synes i tillegg synd på meg som aldri kom til å få til dette. Ååå, hvorfor kan ikke folk holde kjeft og holde seg for seg selv? Vel vel, i bunn og grunn min feil, for jeg taklet opptrinnet dårlig og greide ikke fokusere eller holde meg unna denne ekvipasjen som av en eller annen grunn skulle forfølge oss når vi gikk sporet vårt og. Så det som skjer i lydigheten er at vi nuller på lineføring. Emil er fokusert på ekvipasjen på sidenlinjen – (ja, de skulle jaggu stå der og!) og henter overhode ikke støtte hos meg. Ikke så rart igrunn, siden jeg og har falt ut av det hele. På øvelsen Gå foran i line starter det hele fint. Han går tydelig ut og foran. Stopper fint og greier. Men på vei tilbake vil han sjekke om det går an å løfte på kjeglen som arrangørene har satt opp og stopper der – lenge før jeg har sagt stå. Dekk under marsj: Han nekter å dekke i stevneplassens største vanndam. Innkalling: Nå er terriern lei og gidder ikke sitte alene og vente før han løper til meg. Men han tar seg sammen og han apporterer faktisk kjempeflott! Jeg øyner en sjanse for hinderet som jo teller poengsum x 4 og igrunn kunne berget hele opptredenen. Men her er det en plankestabel ved siden av. Han løper i fin fart mot hinderet, og bråstopper på plankestabelen for å lukte på den..

‘Og uff og nei og mye værre ord ..’Jeg prøver det jeg kan å være fornøyd med innsatsen og tenke at det er jo dyr vi driver med etc og rose han og han får en hel boks med Vom&Hundemat i bilen. Men egentlig så er jeg så skuffet over meg selv at jeg tenker fælt på at det burde vært fengsel for å svikte hunden sin slik… I bilen hjemover legger jeg likevel en plan.. Fortsettelse følger i neste blogg innlegg…..