Vi gjør noe med ting vi ikke kan..


Jepp. Som sagt så gjordt, sa brura. Som nevnt i forrige blogginnlegg – vi måtte så absolutt styrke oss selv. Ikke bare må Emil lære seg å stå mot fristelsen det er å sjekke ut andre ting enn det han behøver, han må og lære seg å overlate oppgaven det er å ta ansvar til meg. Og jeg må da selvfølgelig gi han en grunn til å tro at jeg ordner opp. Også må jeg jobbe med kroppspråket og signalene jeg sender til han og jeg skal øve meg på å stole på han og omvendt. Også jeg som er skeptiker av natur da gitt. Født naken og skeptisk faktisk!

Så vi skal nå stå et par timer inni et garasjeanlegg på Oslo’s nordvestkant en gang i uka en stund fremover. Vi skal på Miljø og Toleransetrening med Hund i Sentrum. Vi er sammen med en del andre hunder som har forskjellige grunner til å trene på Miljø og Toleranse. Noen er unghunder, noen er litt utagerende og noen skal bare øve seg på å fungere sammen med andre hunder tett på.

I går var første kurskveld. Vi startet med å stå i en sirkel og bevege oss sakte mot hverandre. Ikke alle på en gang, men en og en. Instruktør Sara så an de forskjelliges nivå og tilpasset det fint synes jeg. Så skulle vi sitte litt også skulle det dekkes. Selve neddekken har vi hatt trøbbel med i konkurranse og vi fikk det samme trøbbelet her. Emil blir mer sårbar når han skal legge seg ned blant fremmede hunder. Etter det skulle vi alle sammen stå på rekke, sitte litt og ligge litt. Også skulle en og en komme i slalom bakfra og passere og stille seg foran. Det var ‘jobbigt’ altså. Jeg merket godt at jeg ble innmari usikker og bittelitt stressa – spesielt da Storpuddelen passerte, siden den allerede hadde forsøkt seg på å sjekke ut Emilsen tidligere på kvelden.

Da vi etter en times tid skulle ut og trene på sitt og dekk uten å bruke lyd, så jeg at det var nok for Emil. Han gikk i lås og gikk rett inn i ‘Hvem er sitt’-rollen. Da var det tid for timeout i bilen og litt hvile. Når han etter det kom ut igjen hadde han oppsummert situasjonen og var på som bare det. Vi gikk et par ganger gjennom svingdør og vi balanserte på et steingelender. Ikke så kult å gå så nær granbaren, syntes terriern og det syntes ikke jeg heller så han slapp litt for lett der altså :0 Tilslutt skulle vi sitte to og to hunder oppå en sten – og Emil fikk gleden av å dele sten med den pene brune labradortispen som liknet veldig på favorittlabradoren Cleo. Så det gikk kjempeflott. Etter der igjen var det innkalling i P-hus med et annet kurs i nærheten. Og det gikk jo og så bra som bare det!

Men jeg ble utrolig sliten! Og måtte hele tiden jobbe med å ikke være så skeptisk til om han greide dette og til det å overlate ansvaret det er å bedømme hvem som tåler hva til instruktøren. Vi har fått noen lekser da. Jeg skal gjøre de og jeg er inmari spent om dette funker. Det hadde jo vært utrolig flott i så fall. Den ene leksa er å lage en ring av armene og få han til å hoppe gjennom.. YeRight.. Vifårnåse.

Næsj! Ikke aktuelt å gå på en steinkant og få granbarstikk i siden.

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: