Venneløs rundering


Dårlig vær? Dårlig tid? Dårlige venner? Lite venner? Ingen som orker å trene så mye som deg? Gjør som oss: ta med bestekompis Ball & Kong og et lite kammonett og kjør venneløs rundering.

Kanskje rekker du, som meg, både tur, spor og runderingstrening på knappe to timer. Alt før det fryktede og yr -spådde regnværet bøtter ned.

Man tager: En stk treningsgal hund….
…en stk plastikkvenn…

Plastikkvenn funnet og reddet!
Liksomvenn nr 2: Kammo Nett legges ut 

 

Hallo? Det ligger et kammonett borti her og holder på å dø…

Svømmetisvøm med innlagt lydighet


Trøtt terrierfrøken.. To terriere var så heldige å få være med en tredje terrier til badeland på Kløfta. Emil opererte jo korsbåndet med litt kompikasjoner ifjor og er på konstant slankekur, så for han er det gull verdt å bygge kondis og styrke med svømming. Alltid hygg å dele Badeland med Kristin G. og Eros, the Kerry blue! 

Underveis hadde vi en fin lydighetsøkt med ChaBlis, der jeg fikk masse hjelp til å trene de lange øvelsene som fremadsending og innkalling med stå. Disse øvelsene er det kjekt med en hjelper til, for det er lange avstander og mye gåing og det er kommandering.

Start i klasse A nærmer seg og det er mye der som er litt verre enn i B. Blant annet innkalling med stå og dekk fra dekk. Ikke såååå vanskelig, tenker du kanskje.. Men avstanden er 70 meter. På så lang avstand øker farta og lysta til å komme til meg dramatisk og det er mye vanskeligere å få til en bra stå.

Her opplever jeg noe som likner det vi ser i sporet – at det hjelper nesten ikke hva jeg legger bak henne. Gjenstandsinteressen minsker i takt med at jaktlysten (om man kan kalle det det) øker. I sporet er det å leke med ting hun vanligvis er gal etter, ganske lavt prioritert. Ser noe av det samme på lang innkalling: Jeg legger hunden, legger favorittball bak og det er bare så vidt hun stopper. Bitepute bak gjør vei i vellinga. Men så skal ikke farten blir for lav heller. Nå jobber vi med kortere avstand i starten og da går det bedre – så det er lys i enden av tunellen. Helt klart.

11006092_521632111313053_1746100353_n

20170503_163636
‘Jeg som løper så fort og så mye, må ha musklene mine iorden. Derfor svømmer jeg med motstandsmansjetter fra Seleverkstedet. Det gjør svømminga mye mer effektiv og gjør at jeg bygger muskler samtidig med kondisjon. Og samtidig med at jeg har det gøy!’ Hilsen ChaBlis, Airedale Terrier, 4 år.

Emil svømmer veldig bra, men vil ikke uti, så han må rett og slett settes uti vannet. Han nekter å gå ut frivillig. Og han er ikke interessert i leker. Her er et eksempel på at habituering ikke fungerer i alle tilfeller. Han har en historie med vannskrekk. Skulle jeg drevet med lokking og frivillighet så hadde Emilsen ALDRI fått svømt.

Her ser man (om man ser godt etter) hvor effektivt det er med svømmemansjetter. Hun jobber mye mer med disse enn uten. Og uten vest så synker bakparten nedover og gjør at hun ikke får jobbet ordentlig med bakbeina. ChaBlis er litt understilt i bakbena og behøver å trene på å strekke dem ut.

 

Fru Hund. 4 år.


Tenk. I forrige uke ble ChaBlis hele 4 år! Det ble da servert Hunde – øl og Lakse – is på stubben i stua. Hun kalles og: Fru Hund, The Dyhr, The Bjeffert og innimellom også: ‘Nei, slutt med det der!’. Nå kan jeg ikke lenger si at – hun er jo så ung. Hun er voksen hund. Og det er ikke lenger kryss i taket uansett hva hun presterer. Men javisst er hun fremdeles flink, faktisk overordentlig kjempebra innimellom.

Klikk her for liten bursdagsfilm

Siden sist bursdag har hun pådratt seg tittel som Årets Bruks Airedale i Sverige, og vi har jo som kjent og fått redningshundgodkjenninga i NRH i boks. Vi har fått både 9,5 og 10 på B runderinger og flere 10’ere på felt i B. Vi har og stilt opp på et par uoffisielle feltkonkurranser og vi vant den ene og ble nr 2 i den andre. Veldig moro! Så vi er jo på vei. Nå må vi videre. Nå må vi få til. Komme oss til nbf A. Få det til i Challenge. Få vært med på flere redningsaksjoner.

Høres ut som DE tvangstankene jo. Men det er jo så gøy med mål og å ha en hund som er i stand til å innfri.

Også er det jo det at det er enda ikke en arbeidsgiver som har vært så heldig å signere meg og da blir fokusen litt annerledes for å si det mildt. Noe må man jo drive med…Noe må man jo gjøre for å føle at tilværelsen er viktig. Om det ikke virker veldig viktig for folk rundt, så er det det for meg og mine hunder.

Jeg sitter ikke bare i sofaen, som dama på NAV så sjarmerende uttalte heromdagen. For jeg fikk nemlig vite den dype hemmeligheten at det går ikke an å bare sitte i sofaen også spasere rett ut til Drømmejobben. Man må kanskje jobbe på laaaaager først. Lager en veldig i vinden nå, fikk jeg vite. At greia er den at jeg faktisk har hatt enslags Drømmejobb i en del år som jeg faktisk mot min vilje måtte slutte i, er en helt annen historie.

Jeg er så heldig å ha venner som er både trygdede, sykmeldte og som har fri sånn innimellom. Så i det siste har vi trent nesten like mye spor og rundering som om det skulle vært barmark. Det ligger kun et lite lag med snø og det er i grunn ingen hindring.

Vi har intensivert brukslydighetstreningene også. Har laget en liten gruppe som møtes innimellom og trener konkurranselikt. Også har vi leid inn alltid hjelpsomme og fantastisk flinke Tom Larsen som instruktør. Også er jeg ganske sikker på at skuddtreninga er i rute og jeg er ganske så sikker på at prosjekt ‘stillehund’ er kommet over i en annen fase. Den har lenge vært i fasen: ‘Mendetkommeraldritilågå’. Nå er vi i fasen: ‘Jøssdyretholdtjokjefti4skritt.’

Klikk her og snurr film: Liten filmsnutt med lydighet

…….og vi er en del på tur da må vite. Forsøker å bygge muskler på både mennesker og dyr. Men syns helt klart at dyremusklene vokser fortest. Kanskje jeg skulle handle inn en menneskekløv?

 

 

 

 

 

CoolDog Livin’ in a Box!


Foto: Janne W. Kristiansen

Ja, jeg kjenner det på kroppen innimellom. Stiv her og støl der.. Kunne trengt en tur på Spa. Og kunne trengt mer planmessig trening. Grunnen til at jeg blir støl er at jeg driver med aktiviteter som jeg sånn egentlig har litt for dårlig kondis til. Og veier litt for mange kilo for. Jo, det finnes en plan om å gå ned mer og trene mer. Men det er veldig vanskelig faktisk.  Uansett så blir jeg stiv og støl fordi jeg driver med disse aktivitetene. Men: Det er av egen fri vilje. Ingen presser meg. Da er det verre med hundene våre. De er med på det VI vil de skal være med på. Fordi VI har lyst til å oppnå noe med dem. Og de yter 110%. Alltid. Hunder er ikke ‘late’ eller ‘gir fingern’. De har ikke vondt i viljen. Er det noe de ikke gjør sånn du hadde tenkt, så er det ene og alene fordi du ikke har lært dem det riktig eller fordi det ligger utenfor deres mestringsfelt.  

FF6A4852
Katja Petrell er innehaver av CoolDog og utøvende muskelterapeut og diplomert massør. Her sjekkes og knas ChaBlis sine stramme terriermuskler.

Hvem fortjener SPA da?

 

FF6A4804
Her måles muskelbredden for å se hvor rehabilitert ChaBlis sitt bakben er etter skaden i vinter. Katja konstaterer at det fremdeles er forskjeller på nesten en cm. Dette er viktig å få bygget opp igjen. På tredemøllen kan vi belaste akkurat der vi vil styrke muskulaturen.

ChaBlis sendes dag etter dag ut på forskjellig type trening, enten på lydighetsbanen eller i skog og mark. OG ja, hun elsker det men det belaster kroppen hennes. Hun styrter ut i vilniss, bakker og steinur – bare fordi jeg ber henne om det. Bare fordi jeg har lagt et menneske eller en ting et vrient sted uti vilnisset.

 

Bare fordi jeg har tenkt å konkurrere med henne og fordi jeg har tenkt hun skal være med i Norske Redningshunder og finne bortgåtte folk. Hun må gå ganske lenge med hodet i underlig vinkel og ryggen halvveis vridd på min venstre side, bare fordi jeg skal ha poeng i en konkurranse. Ja, jeg er enig i at det er underlige saker og ting vi driver med. Men dere; hvem fortjener SPA da?

Så vi har lagt opp et treningsopplegg der vi drar til Katja Petrell som er diplomert hundemassør og rehabiliteringsterapeut på hund en gang i uka. Også trener vi styrketrening ekstra ved siden av det. Vi bærer kløv, drar kjetting eller svømmer med mansjetter i skogstjern. Sa jeg vi? Ja altså – ikke jeg, men hundene. Emil er og med såklart. Tenker at det vil føre til mer trening på meg også etter hvert da

FF6A5226

Hos Katja er det vanntredemølle! Et svært ‘akvarium’ for hund med tekniske innretninger 😉 Det er en liten datamaskin. En x Box for trening! Der kan man velge hvilke muskler hundene skal trene. Man kan regulere farten på tredemøllebåndet og dermed hvor lange og raske steg det blir. Man kan regulere vannstanden slik at motstanden kommer i forskjellige høyder oppover bena og slik at skrittlengden varieres. Man kan og kjøre på vannjet! Motstrøm altså, slik at det blir tyngre for hunden å jobbe.

Det ser veldig rart ut med en hund som går inne i en svær glasstank. Men både ChaBlis og Emil syns det var gøy! En utfordring å måtte gå og gå og ikke komme noen vei. Og blir de distrahert og for eksempel ser på noe så hender det at de glemmer å gå.. Også seiler de bakover og må jobbe seg fram igjen. De bruker både hode og kropp på nye måter, så etter en behandlingstime hos Katja er det riiiimelig stille i fjøset her på Kjellstad.

Jeg tenker å blogge litt etter hvert besøk hos Katja på CoolDog. Fortelle om fremgang og de forskjellige treningsmetodene vi benytter. Ja det blir innlegg for spesielt interesserte. Men – sånn er i grunn denne bloggen også da.

This slideshow requires JavaScript.

Spor. Skudd. Søta bror


I Sverige har de det gamle bruksprogrammet. Det vil si budføring med skudd og fellesdekk med skudd og synlig fører. De har også en kilometer spor, andre apporter (8) og lydigheten har annen koeffisient. Jeg meldte meg på i Lægre spor hos Tjørns BHK i hovedsak for å teste om all skuddtreningen vi hadde utført i vinter hadde båret frukter. Og jeg trener jo mot redningshundgodkjenning i NRH og der er A sporet nettopp en kilometer.

_20160402_195921 1Om turen over svarte til forventningene? Kort svart: Ja!!! Og det kan jeg si selv om vi manglet sure 4 poeng på opprykket. Den ene dommern dømte oss opp, den andre rett under… ChaBlis har hatt strekk i låret og lydigheten har vi ikke trent nok på rett og slett.

Overraskende ekstraskudd. Vi fikk til og med to skudd mens vi ventet på budføringen. Det var ikke noe jeg hadde beregnet. Jeg hadde heller ikke med belønning, det bør jeg ha neste gang. Hun bør ha det hyggelig etterpå og ikke måtte gå rett ut på banen uten belønning. Hun snudde på hodet og skvatt litt,  – men gikk overhodet ikke i lås eller var vanskelig etterpå. I selve budføringen var hun helt uberørt av skuddene. Jeg så ingen reaksjon.

Før fellesdekken jobbet jeg hardt med egen tankegang! Måtte ikke stå der og se for meg hunder som kom tuslende i mitt indre.. Var klar over hvor mye det ville satt oss tilbake i treninga. Så jeg valgte rett og slett å tro at dette fiksa hun. Man kan jo faktisk velge hva man vil tenke… Hun lå! De to første skuddene var det kun lette ørebevegelser. På de to siste skvatt hun litt mer til og snudde på hodet. Skuddene kom jo bakfra. Og vinden var varierende. Hun må få reagere. Jeg har en høydriftig hund der impulser går fort. Hun fiksa det! Hurra. 50 poeng der! Dommerne digga henne. Ingen gjenværende redsel når jeg kom bort til henne. Normal oppsitt og ikke noe stress. I fjor høst reiste hun seg på skudd nr to og ville overhode ikke gå lydighet utpå banen etterpå.

Jeg må få takke Gunn Anita Winkler for hjelpen. Hun har med sin erfaring og evne til å lese  hund, sett hvor skoen trykker og hjulpet meg å finne rett måte å trene dette vekk på. Hun har og fungert optimalt som mentor underveis og hjulpet meg til å ikke gå for fort fram. Skulle jeg hørt på pessimistene rundt meg, som mener at engang skuddreaksjon, alltid skuddreaksjon – ja, så hadde jeg tapt. Gunn Anita har jobbet med traumatiserte hunder i mange år. Og kurert alle med skuddreaksjon – så nær som en.

Det sier og litt om hvilken mentalitet som ligger hos ChaBlis. Så traumatisert hun var i fjor etter å ha fått skuddene altfor tidlig. (Film fra skuddene ligger her.) Også greier  hun å komme over det. Dommerne på FA sa at hun viste lavt mot. Men er det da riktig? Når en hund blir så redd som ChaBlis ble under skuddene på FA’en, og likevel kommer tilbake og tør å møte sin redsel, er det ikke nettopp det som karakteriserer mot? Jeg er ikke modig fordi om jeg dykker ned til 40m  for jeg er ikke redd for vann eller dykking. En med vannskrekk som gjør det derimot, ville vært svært modig..

Spor, ja.  Spor lengre enn 600m har vi gått veldig lite. Jeg har og sett noen tendenser til at hun har skiftet spor underveis. Spor er spor lissom, skitt samma 😉 Tydelig at det hjelper å trene. Sporet i Sverige på 1 km gikk unna i en faderlig fart, men likevel såpass at jeg kunne se på klokka og ta på og av sporhansker underveis. Og belønne pinneplukking. 17 minutter gikk vi. Er ganske fort det vel. Jeg tok henne til og med av sporet i starten fordi jeg var usikker. Vi mistet en pinne. Jeg plukka to. Resten tok hun.

Joda! Vi er i rute! Både mot konkurranser utover og spesielt mot sporprøven i NRH.

 

 

Pangsucce


Hurra. Vi er over det verste! De siste månedene med målrettet og riktig trening på skudd har båret frukter! På skuddseminar i helgen med Gunn Anita Winkler, har ChaBlis vist oss at angstreaksjonen på skudd er vekk! Hun har fått skudd fra alle retninger og i alle varianter i helgen og vist at hun ikke bærer med seg noe negativt. Vet et tilfelle lå hun 8 minutter, der et skudd ble avfyrt midt i. Ved et annet tilfelle lå hun mens skuddene haglet, for å se om hun bygget stress med større påkjenninger. sketch-1438361464909

I fjor var jeg så dum å kjøre en unødvendig Funksjonsanalyse på ChaBlis, der ting gikk over styr. Hun hadde tidligere vist seg å ikke reagere på skudd, både i off MH test, i uoff. FA test og i andre situasjoner – dvs fellesdekk og nyttårsaften. I denne testen viser filmen at hun drar med seg reaksjon fra tidligere momenter og flere ganger går inn i nytt moment med hengende hale og triste ører:  Her er film fra skuddene  .

Dette førte til at hun viste svært liten interesse for å oppholde seg der skudd ble avfyrt, noe som igjen ga store problemer i konkurranser.

Jeg tenkte det var smart å ha en offisiell FA, siden jeg lurte litt på om hun skulle bli vekterhund. At jeg som har lært så mye om sånne tester tidligere, kunne være en kronidiot og gå inn og stole blindt på dommere, kan jeg ikke skjønne den dag i dag. Det er alltid eier som har ansvaret. Jeg skal alltid beskytte hunden min. Og jeg tilgir ikke meg selv for å ha påført hunden min redsler på den måten.

Anyway! Nå er det igjen fryd og gammen. I helgen fikk vi se resultater av tre måneder med tålmodig trening. Jeg er veldig optimistisk mtp start i kl B og den store brukshundprøven til høsten ‘The Challenge’. Her er det viktig at hundene ikke er redd for skudd, da de skal ligge i 5 minutter med fører i skjul.

Her kan man se hvor fint det gikk  Liten snutt fra helgen !

Mange millioner takk til Gunn Anita Winkler som har hjulpet meg med å finne ut av hvordan dette skulle løses!

 

Gleder vårsj til panghelg!


Det er duket for skuddreddseminar 2. Gleder oss til å tilbringe to dager med Gunn Anita Winkler og nye og gamle skuddberørte hunder. Kurset var en success i høst og kurs 2 ble raskt fylt opp av en jevn fordeling mellom gamle og nye. 

Jeg er av typen som undres over oppleste og vedtatte sannheter innen mange felt. Det være seg legevitenskap, psykiatri, flyktninger, hundetrening…. Jeg blir misforstått fordi folk tror jeg kun er ute etter å krangle og å være uenig. Eller jeg blir beskylt for å synes at andre folk er dumme. Men jeg har alltid hatt store problemer med å gå med strømmen og godta påstander som at ‘sånn er det bare. Sånn gjør vi det her’. Hvorfor skal jeg ta sjansen på å tro at alle jeg møter kun vil mitt beste? Jeg har endel erfaringer som tilsier det motsatte…. Og jeg synes ikke at det å være enig skal være et mål i seg selv.

Nå har jeg fått enda et felt å undres over; Skuddberørte hunder. Mange ‘derute’ har sine inngrodde sannheter om dette. Alle synes det er trist at hunder blir skremt fordi det smeller her og der. Men du store min, man skal ikke påberope seg å være positiv til at noe kan gjøres! Ånei, gud forby! Et lite knippe av uttalelser jeg har fått de siste månedene: ‘Har hunden reagert, så er løpet kjørt’, sier noen. ‘Det kan ikke påføres. Det er medfødt. En skuddfast hund forblir skuddfast. En skuddredd hund vil alltid reagere på skudd. Skuddreddhet dukker ikke bare opp. Skuddtraumer kan ikke påføres i mentaltest.’ Osv i det uendelige. De blir alvorlige i ansiktet og nikker med hodet mens de alvorlig skuer utover forsamlingen rundt seg. Jeg er ikke lærd, men vet at de lærde heller til det faktum at skuddredsel henger sammen med nervekonstitusjonen. Jo dårligere den er, jo større er sjansene for at skuddredsler oppstår. Og det høres ut som en logisk slutning. Men at  alle skuddberørte hunder automatisk har dårlig nervekonstitusjon har jeg enda ikke sett en undersøkelse vise til. Og jeg vet at en skuddberørt hund kan omvendes til å fungere fint med skudd. Det har jeg selv sett og jeg har lært det av Gunn Anita som har lang erfaring med traumatiserte og redde hunder. P0001

Vi som driver med hund er som regel nøye med å påpeke at det er forskjell på hunder. Hvertfall de jeg velger å høre på og å lære fra. Det finnes ikke fasitsvar. Alle hunder er individer og må trenes forskjellig. Også innen hver enkelt rase er individforskjellen stor. Dyr er ikke maskiner. Ja, ikke sant, vi har vel alle hørt dette.

Men snakker man om skudd og lydberørthet så er meningene til tider bastante. Jeg skjønner ikke hvorfor og jeg gidder heller ikke forsøke å forstå.

Greia er den at det ER håp i hengende skuddreddsnøre! Det er ikke håp for alle, men mye kan gjøres. Jeg har sett det på flere av kursdeltakerne og jeg har sett det på min egen hund. Men Ting Tar Tid og man er avhengig av hjelp fra noen med erfaring.

ChaBlis ble påført skuddtraume i en Funksjonsanalyse. Jeg var av den forstokka typen. Stolte blindt på at dommer ville bryte om hun ble for belastet. Bikkja mi var jo skuddfast… Hadde gått gjennom MH med 1 på skudd, uoff FA hos Terje Østlie og aldri reagert på fyrverkeri eller annen høy lyd. ChaBlis var mye på tog da hun var valp og der er det høye og rare lyder. Oppdretter legger ned masse arbeid i miljøtrening av valpene og hun vokste opp med kjetting, blikkplateunderlag, poser som smalt… Hun er fra en bruksoppdretter uten skuddredde hunder i slekta og som har stor kunnskap om avlsmaterialet sitt. Likevel – hun frøs til is og ville vekk da skuddene på FA’en falt, og gjorde også dette ved andre skuddtilfeller siden.

Vi har så trent vha habituering. Gradvis tilnærming og endring av atferd ved lyd av skudd. Små doser. Ofte. Siste trening var sånn: 1) Litt dralek – ball på bakken. Skudd fra 40m. Værsågod ta ballen. 2) Så sitt på 30 m avstand fra skudd. Synlig fører/skytter. Dekk, 30 m, fører/skytter usynlig. Ca et min mellom hvert skudd, tre skudd. Jeg kom tilbake og ChaBlis var helt uberørt, som en hvilkensomhelst annen dekk.

Jeg anser henne å være sannsynligvsis  kurert, for jeg ser at fryktreaksjonen hennes ikke lenger er der, men likevel så kommer jeg til å fortsette å overtrene en god del før vi skal starte på stevne i mai.

 

 

Kondis og jobbsøking


DSC_0676Utrolig flott vær for tiden. Oss arbeidssøkende bør jo sitte inne og jobbe med arbeidssøkingen på dagtid. Stå tidlig opp og planmessig søke gjennom jobber man kan søke på, ringe rundt og skrive søknader. Men for meg som har en utdanning jeg ikke kan bruke og en jobberfaring som kun er til nytte i ytterst få yrker, er den delen av jobbsøkinga gjort unna sammen med tannpussen. Jeg driver med et annet prosjekt, litt hemmelig. Det pågår i rykk og napp, men akkurat denne uka er det unnagjort samtidig med dusjinga.

Ja også bør vi arbeidssøkende som ‘bare går å slenger’ rydde og vaske hjemme, pusse opp osv. Javel. Men da må man ikke se ut av vinduet når det er sånne dager som i dag og i går da. Jeg tyvtitter jeg altså. Og jeg rømmer ut. Ut på tur og trening.

I dag greide jeg faktisk å ikke rømme så langt. Har satt opp gjerder i hagen og til og med børstet verandaen.

Men i går glapp det skikkelig: Opp til Dikemark for å gå asfaltspor. Mens sporet fikk pådratt seg litt liggetid, fikk vi en fin tur på vannet med masse intervalltrening på ChaBlis. To baller med snor og vips! er treninga i gang. Emil sørget for litt brytetrening innimellom.

Kommunen har brøytet brede, fine gangveier på isen for folk som går uten ski. Helt perfekt. Bruks- sesongen er rett for døren nå, og siden både A godkjenning og deltakelse i The Challenge er på programmet, er det mange bruksøvelser vi må trene enda mer på enn ifjor, blant annet spor. Og masse kondis.

På vei hjem ble det tid til litt lydighet. Temaet akkurat nå er å få pirka av frøkna tyvstarter. Oppdaget forrige helg at hun kommer til meg fra ståen når dommeren ber meg rope. Ikke bare idet jeg roper, men idet han kommanderer. Så jeg benytter ethvert menneske som liksom- dommer fortiden. Ser resultater, men det er veldig veldig slitsomt for Frøken hund dette. Foten så mye bedre ut også i går. Så vi er virkelig på rett vei!

10983107_521632087979722_1796853043_o
Hææ? Hvor er det hu skal ha meg til å løpe hen nå? Eller…skulle jeg kanskje blitt stående?

 

 

Emil Moviestar


 

 

Emil er filmet mye og i mange situasjoner. Her samler jeg klipp som dukker opp.

Ukeskurs i lydighet hos Heidi Billkvam:

Runderingstrening:

Hindervegring under brukskonkurranse:

Fått trent på ‘alt’.


Onsdag ble en fiiiin dag som startet med legetime i Lillestrøm og endte med pinnefelt i solnedgang. Mellom der rakk vi både det ene og det andre. Dette året har vi mange mål og det blir mye trening – og mye forskjellig trening, Kjekt med lege bare ti minutter unna der vi pleier å trene med Hilde og co! Barmark og lykke og nydelig vær. Nesten bare morsomme ting idag altså; Gresspor, rundering på gjenstander og pinnefelt. Lege er ikke så kult men må til om jeg skal få meg jobb igjen.

Gresspor

Vi skal opp til A prøve i NRH iår, vi skal være med i The Challenge og vi skal opp til NBF B – spor (minst).IMG_8814 Dette betyr hhv 1000m 3-4 timers liggetid spor, Ca 4000m spor med ukjent liggetid og 600m spor med 6 pinner i. I det siste har vi gått mest asfaltspor, så et gresspor med kort liggetid ble ikke store utfordringen for Frøken Hund. Sporet hadde flere 90 graders vinkler, en spissvinkel og endel krappe svinger. Hadde lagt ut 6 pinner og laget to markerte kryssinger. I tillegg ble sporet avsluttet på asfalt, der både jeg og mange andre og et par hunder hadde passert. Før start jobber vi mye med modus. Her, som i foten, skal fokusknappen på før noe som helst skjer. Samme gjør jeg etter hvert pinnefunn og. Note to self – husk dette. Alltid. Farta ble  tålelig, litt tilløp til stress, men da får ikke frøkna gå en meter og jeg korrigerer bestemt og hun må ligge. Utrolig hvor fort det går inn. Så dette med å aldri korrigere i sporet gjelder hvertfall ikke ChaBlis. Jeg opplever at hun går mye bedre når hun får beskjed. Rammes inn her også altså, som i alt annet. Pinnene ble funnet! Ikke noe surr. Kryssingene før veien gikk kjempebra! Men det ble rot på veien med så mange kryssinger. Jeg gjorde en feil der. Burde ventet henne ut istedenfor å hjelpe henne. Men; Er godt fornøyd.

Emil gikk og spor. Ikke fullt så interessant syntes Emilsen. Når godbitene stoppet opp, var det viktigere å passe på nabolaget osv. Sånn er det av og til. Ikke alltid Emilsen virker 😉

Rundering

I Challenge og i NRH brukes gjenstander i runderinga. Dette hadde jeg ikke trent på siden B kurset i forfjor, så var litt spent. Kåpe i tre rett ut for start i en liten dal der ingen hunder av en eller annen merkelig grunn ikke vil gå. Vel, ChaBlis gikk i en rasende fart, meldte nydelig, sitter og holder på midtlinja og venter på meg på påviset. Når jeg sier ‘vise’, går hun mot kåpa og peker. Akkurat som hun skal. Veldig, veldig, veldig fornøyd!

Kjørte så endel tomslag. Gikk så bra at det ble nesten kjedelig;) Hun søker meg kjempefint, passerer (ganske!) nær, dog med et tilløp til litt avstand (husk å trene på det!). Finner liggeunderlag oppe i tre. Melder flott osv. Og når jeg kommer ut, sitter hun og peker med nesa rett opp mot liggeunderlaget 😉 Enda flere flotte, tomme slag også blir bikkja der ute en goood stund. Jeg har hengt ballen i et tre 🙂 Dette er det ‘alle’ driver med fortiden for å få hunden til å gå rett ut selv om hun ikke har noen fert. Hun kommer tilbake på innkallinga mi og jeg blir med ut. Hun formerlig går rundt på to bein derute for å rekognosere ferten av ballen. Akkurat som at dette er for godt til å være sant! Ballen er verdens aller aller viktigste ting for Frk Hund og kanskje det virket som at det var for godt til å være sant at det faktisk hang en BALL i treet?? Vel, henger opp ballen igjen og sender på nytt. Bikkja mi kan godt være gæren og utålmodig til tider, men dum er hun ikke. Rett på ballen og rett inn. Og dett var dett. Flott økt. Nesten litt for flott… For læringa skjer jo når et problem dukker opp. Mange som glemmer det.

Pinnefelt

I Challenge er det felt med små, små gjenstander. Hvert år har det vært små pinner. Vi skal og ha feltprøve i NRH og dette er også små ting. La ut rundt 10 pinner i et forholdsvis smalt felt med litt busker og litt trær. ChaBlis er en usedvanlig god felthund som i konkurranse sjeldent får dårligere karakter enn 9. 10 har vi fått mange ganger. Men pinnene er så mye mindre at jeg ser hun må bruke en annerledes søksmetode. Det har gått litt trått til nå, men ikveld så det ut til å ha løsna. Hun søker i fin fart, drar langt ut og er systematisk. De tre-fire første kommer i ekspressfart også må hun jobbe mer for de fire siste. Helt naturlig da det er mer glissent med pinner. Men hun jobber hele tiden i jevn fart. Hun stopper ikke opp, hun kommer ikke inn til meg for å få hjelp,men det gjør hun ikke vanligvis heller. I dag greide jeg å få noen vellykkede avleveringer også. (Vårt svake punkt). Liten film på YouTube