Fredag.26.4.- Grosse Berlin by night. For de som leste forrige post så endte den opp i Berlin med halsbåndkjøp. Vi kom omsider fram til hotellet vårt etter å ha kjørt oss ordentlig ville i sentrum. Norsk mobil GPS fungerer jo rett og slett ikke og vi hadde ikke kart.
Med magesyra skvalpende kom jeg meg bort til en liten gjeng gutter med flotte biler på et fortau og håpet at vi ikke var i Berlin sitt svar på Harlem og at det neste som nå skjedde var at jeg ble banka opp eller gjengvoldtatt eller noe.. Men, neida. Disse her tilbød seg å eskortere oss og vår storveise SKODA til hotellet. En reise som for det meste foregikk akkurat der vi hadde kjørt og i den akkurat samme rushtrafikken. Neida, de ville ikke ha penger sa de etter en ganske så lang kjøretur. Vi prakka nå på dem noen Euro da.
Hotellet het – Ramada Inn – og hadde 4 stjerner men var mystisk billig. 700 kroner for et dobbeltrom med balkong høres mistenkelig ut. Men det viste seg å være det største hotellrommet jeg noen gang har bodd i! To roms leilighet med kjøkkenkrok og balkong foran stue og soverom. Vi var da altså i Berlin på en fredag, men det var dårlig vær og vi var sinnsykt trøtte så vi spiste en enorm middag og sovnet. Dvs jeg følte meg veldig som Mr Bean på restaurant og greide ikke spise hele pga tidligere nevnt mageoppførsel.. Fant ingen håndvesker å gjemme maten i så det ble noen fraser som sorry I am full etc.. Og ja, man føler at man begynner å gå under kategorien Middelaldrende når senga er mer fristende enn Berlin By Night.. Men den var det.
Lørdag 27.4. Meeting the Parents.. Lørdagen opprant og magesyra forsvant som- jeg hadde nærsagt – dugg for solen. Vi skulle kjøre til Gollmitz! Endelig få se vår kommende hund og møte oppdretter Harriet og Helmut som jeg hadde skrevet så mange uforståelige eposter med det siste halvåret. De snakker ikke engelsk og jeg fikk vel en 3 er i tysk på ungdomsskolen. Den dårlige karakteren var nok mest fordi jeg skulka mye, men anyway det ER lenge siden. Takk til Google Translate. Gud veit hvaslags dyr jeg hadde endt opp med ellers.
Vi måtte igjen ut i den Berlingske trafikk uten kart. Og ingen av oss ante hvor vi var før vi kom til motorveien. For vi hadde nå hvertfall fått med veiforklaring. Det var kjempespennende idet vi stoppet utenfor et skilt med Bilde av Airedale og Schæfer på og jeg fikk øye på Harriet og venninna som kan engelsk ved valpegården.
Og der var de! Valpene! Og en av dem var ChaBlis! Mye større enn jeg hadde trodd og herregud så gærne de var alle sammen.
Harriet sin venninne Christine var der og snakket flytende engelsk. I tillegg er hun advokat så her var alt i skjønneste lov og orden. Christine har en hund som heter Zakk og han er på en måte bror til ChaBlis men født 11 mnd før henne. De har altså samme foreldre. Christine er i tillegg skikkelig spor – nerd og vi var så heldige å få være med henne på sportrening med Zakk. I Tyskland er det IPO det går i, men Christine visste mye om spor generelt og fortalte at Zakk er et skikkelig sportalent. Det lover jo bra for ChaBlis sin fremtid hvertfall.
Området der Gollmitz ligger består av jorder og gårder og skoger og små tettsteder innimellom.
Det er faktisk den gamle ØstBerlinske landsbygda. En deilig kontrast til Berlin som vi for det meste satt i bilkø i…
Harriet hadde booket et rom til oss i Neuggarten rett ved og det var og kolossalt svært til en kollosalt liten sum. På vertshuset rett ved hadde de fantastisk grillmat, igjen til en sum som nesten ikke var noenting.
Søndag 28.4. Gollmitz – Oslo! Dagen for hjemreise. Vi fikk gå litt rundt med ChaBlis både lørdag og søndag så hun skulle bli vant til oss. Og vi fikk hilse på et par som skulle ha en kullbror og vi fikk endelig se Helmut i aksjon med noen av hundene. Helmut er egentlig Politi, men driver isteden å trener tjenestehunder på bestilling og han trener selvsagt sine egne hunder til konkurranse.
Vi fikk se han med den ‘nye’ Eyk von Erikson – ett år (Gamle Eyk er nå 11 år og veldig merittert bla med 7.plass i IPO VM) og en annen ung hund – Birke von Erikson. Kjempe raske og hunder med høy intensitet, likevel har han kanonkontroll på dem. Bilder nedenfor.
Turen hjem var lang! Bil – fly – tog – bil.. I alt 11 timer. Slitsomt for en tass som nettopp er blitt tatt fra søsknene sine. Men jeg synes hun greide seg kjempebra i baggen sin jeg !
LIVET i LIER 