LIVET i LIER

I dag skjedde det jeg har vært redd for flere ganger. Ronja har aldri vært så nær å dø. Er fremdeles lettere i sjokk her.

Vi var ved et middels stort vann i skogen ved Skaperudtjern. Ronja vasset i vannet og ChaBlis badet og svømte og hentet ting og sto i verre som om hun skulle vært på Mallorca. Store deler av vannet var islagt, men i vika der vi var hadde det tint opp fint.

Det dukker opp et andepar nær bredden på andre siden..

Ronja flyr litt rundt i skogen på egenhånd. Den turen var ikke lang for plutselig ser jeg et hvetefarget lite dyr i rakettfart over isen. Ronja har fått øye på endene og planen er å spurte over isen og jage dem.

PLOPP! sier det og Ronja går tvers gjennom isen! Langt utpå! Hun kaver og kaver, men kommer ikke opp! Hun greier å henge seg på iskanten, men har ikke sjans til å komme derfra og tilbake. Hun faller av kanten og plasker og står i nedi hullet, men blir etter hvert bare hengende på kanten og pipe litt. Innimellom faller hun uti og det tar lengre og lengre tid for henne å få potene opp på iskanten. Som om hun har gitt opp. Ingen bjeffing eller noe. Det er vel ca 4 grader i vannet, siden det er såpass mye is.

Jeg tenker at huff nå har vi snart bare to hunder….Det ser virkelig mørkt ut for Ronja i det iskalde vannet i hullet utpå isen.

Hva gjør jeg? Det er ca 40 meter ut dit. Jeg kaster pinner på kanten av isen så ChaBlis kan slå hull i isen når hun skal hente dem og på den måten lage en råk. Jeg hiver store steiner ut så isen skal sprekke. Roper og herjer. Men Ronja kan jo ikke komme noen vei…

Hun kommer til å dø om jeg ikke fikser dette. OK, av med tøyet. SINNSYKT kaldt. Det går rett og slett ikke an å svømme nå, tenker jeg. Jeg går opp igjen og flyr rundt i skogen uten klær og prøver å finne en planke eller noe. Ingen planke i sikte.

Okej! Fokus, tell til tre. Jeg er god til å svømme og må rett og slett ut til Ronja. Sånn er det.

Idet jeg legger på svøm kommer ChaBlis etter… Isen er såpass at jeg må bruke underarmene for å slå den opp og lage råk. Men det går det altså. Men tar litt tid.  Vi kommer etter hvert fram til Ronja og får dratt henne med tilbake. Hender og føtter er følelsesløse og jeg tenker kun på å puste inn og ut. Greit at ChaBlis er hjelpsom altså, men Airedaleklør på rygg og ben er ikke noen god match.

Kaldt å ha på genser man har tørket seg med, men gudskjelov så er det ikke så langt hjem.  Greit med boblebad ja.

Men pass på dere. Det skjer kjempefort! Og dette med å ha en litt bedre innkalling er søren meg på tide..