Asså, err’e virkelig mulig? Nok en historie fra brukskonkurransens verden der jeg og ChaBlis skjener omkring: Brun og svart dritflink hund med bittelitt skjegg – bra nok til hva det skulle være. Jeg..øh…ikke like bra.. Hva er det med oss? Eller med meg? Skrik & Hyl.
Sporstevne på Stovner i kveld. Første start i C spor. I forrige uke var jeg heldig om Frøkna så mye som gadd å tenke på at det var pinner i sporet. Så sent som søndag vurderte jeg å trekke oss. Oppsøk? Trent tre ganger på. Og hmm – var det ikke sånn at jeg egentlig syntes spor var noe herk? Idet vi kjørte til sporstarten, tenkte jeg veldig på hvordan vi skulle finne veien tilbake til bilen. Burde jeg tatt med GPS? Når blir det mørkt? Hvor er hodelykta? For dette
KUNNE jo ikke gå bra… Da vi Kun Kort Tid etter dundra forbi sluttsløyfa med 4 pinner og oppsøk til 8,5 poeng, tenkte jeg at – jaggu, nå har Dyret begynt å handle små, hvite på stripa
.. Enda mer overrasket var tidtakeren som lurte på om vi kom med helikopter.. Vi brukte 10 minutter på 600 m. Han hadde brukt 8 minutter på å legge ut sporet. Vi hadde i tillegg lagt inn gode belønningspauser og jeg skjønte heller ikke at man måtte gå forbi sløyfa før klokka ble stoppet. Så jeg sto der med pinnen i hånda en stund.
På vei tilbake fra sporet for å gå feltet, merket jeg at fuglene sang iherdig og det slo meg at opprykket faktisk var innen rekkevidde, for feltet var for plankekjøring å regne. Der drar vi alltid inn 9 eller 10.
Dommer Widar hostet opp 7,5p som karakter etter et par minutters søk og tre gjenstander kjapt levert. Jeg måtte sjekke høreapparatet. What? Så demret det… Feltet var en myr med vann og litt fjell aller bakerst. Det var en del trevekst i myra så jeg så ikke så mye til min lille brune med dårlig skjeggvekst under feltinga. Og jo, stemmer det – hun kom jo inn med en diger hanske som jeg tenkte måtte ha hørt til Edward Saksehånd. Den var temmelig våt og gjorde jobben som leke for ChaBlis som ristet og tygget og spyttet ut og tok opp igjen før hun fornøyd klæsjet den ned rett foran skoene mine. Hun tenkte kanskje at jeg kunne kaste den så hun fikk løpe litt. Og etter det.. kom en svært lang sokk med knute på. Da tilter det for min svært byttedriftige hund som kommer tyggende på sokken og fornøyd byr opp til drakamp på grunnlinja. Hun henta visst en liten, grå sak også..
Fikling med kalkulatoren. Holder det til opprykk? 8p på spor, 8,5p på oppsøk, 7,5p *gremmeseg* på felt.. Det blir..akkurat 2,5p unna brukskravet for opprykk som er 312 p! Hadde jeg fått 0,2p mer å feltet kunne det gått. Det vil si at om jeg så får 1000p på lydigheten så hjelper det like lite som å sende gullbarrer til Syria. Ja err’e virkelig mulig? Og det gjorde ikke saken så veldig mye bedre at The Bjeffert gikk tidvis strålende lydighet: fot til 8p – tyst som i graven, foran i line til 9,5p, 9p på hopp og 9 på innkalling. Kryp fikk vi og litt poeng på for engangs skyld. Ja vi dro ‘heldigvis’ på oss en null på dekk under marsj, da. Bankersøvelse nr 2. Mooahahah.. Det var en svart ‘ting’ på bakken som måtte sjekkes må vite. Så da ble hele øvelsen forsinka og jeg kommanderte for seint. Det viste seg å være en rar mosedott. Ja så dro vi hjem igjen da. Med enda et godkjent C stevne i boka.. Jada hun er bare to år. Jada vi har god tid. Men jeg vil være i B! Vil vil vil Mye mer moro der! Nååååå.. Men det skal sies; Stovner HK er flinke til å arrangere hyggelige stevner. Pølser på salg og greier. Da jeg endelig fikk hentet peng var det utsolgt. Selvsagt. The Soundtrack Of My Life. 
LIVET i LIER 