Quinny har vært på tre utstillinger i sitt liv. To valpeshow og et Open show, også der som valp. Resultatene har vært BIR, BIR og BIM. HP alle ganger. Ganske overraskende for en som ble kjøpt inn som brukshund… Men det ene utelukker ikke det andre, tenker nå jeg. Har lekt litt med tanken på at hun kan greie å bli N UCH i tillegg til de brukstitlene jeg tenkte å få til etterhvert.
Siste bravader var Open Show med Airedale Terrier klubben. Wendy har hjulpet oss mye med pelsstellet, da dette lille trollet ser ut til å få vesentlig mer pels enn ChaBlis. Jeg valgte å dra på stevne med ChaBlis istedenfor å være med på Open Show, så Wendy Midtsund var innleid handler for Quinny.
Det viste seg at lillehund denne dagen gjorde det mye bedre på Drammen camping enn storehund, som stort sett tøysa rundt i runderingsløypa i Gudbrandsdalen og ikke fikk til det helt store for å si det mildt.
På Open show stiller mange av oppdretterne i Norge, så også den aller største som har show som hovedsyssel og enormt mange hunder påmeldt. Han hadde og med en hannhund i valpeklassen, og designet for show som den er, slo den dessverre ut Quinny. Det er klart det krever mye å kunne hevde seg mot sånne, som for det første er avlet for å gjøre det bra på utstilling og i tillegg har levd halve livet på et trimmebord og gående i utstillingsbånd.
Quinny er generelt veldig lite trent i lydighet, jeg har vært en dårlig hundeeier og ikke greid å bruke nok tid på henne. Hun har hatt et par runder i utstillingsbåndet sitt og vært på trimmebordet sånn cirka 5 ganger. Resten av livet er til nå tilbragt svømmende i vann, gjørme eller løpende i tett skog. Så sånn sett så fikk hun en strålende kritikk. Og BIM valp er helt greit i det selskapet der.
Vi har laget film!
Nå er Quinny snart 9 måneder, og da blir resultatene offisielle på utstilling. Så tenker vi skal dra på et par sånne snart. En annen ting som virkelig begynner å haste, er den ordentlige treninga av henne. Hun har lært noen få grunnleggende ting som sitt, dekk, apport og tildels fot og vi har trent litt spor, rundering og søk – men ligger svært langt etter i løypa.
Det har ikke vært så enkelt å trene to treningsnarkomane terrierdamer. Den ene kan ikke vente i stua mens den andre trener i hagen. Da blir det hyl, skrik og henging ut av luka i døra. Og jeg tenker seriøst at naboene kommer til å ringe Mattilsynet. Så skal jeg trene en og en i hagen her, så må den andre ligge i bilen. Føler at jeg ikke har strukket til. Det har ikke blitt som planlagt altså. Det tar mye tid og jeg har igrunn prioritert kondis og tur og lek og innkalling. Gir det et forsøk nå når vi drar på Sølenkurset en uke. Da skal begge få trene like mye, så heldige meg får en venninne på laget med tre hunder. Så vi skal da trene de som ikke har trent så mye på dagen, på kvelden…. Ferie? Nope. Men morro!
LIVET i LIER 