Regodkjenning med NRH: Snart tilbake i båten


Jadda. En uke på Røros. En uke med testing og trening. Vind, regn, og litt sol. Resultatet er at vi står igjen med 800 meter rundering, og når den er i boks, er vi 1.re og kalles da tidligere hundefører og er tilbake på beredskapslista. Og denne uka har vist at vi helt klart  burde bidra i Norske Redningshunder. ChaBlis finner jo hva det skal være og gir aldri opp.

IMG_20190628_214628.jpg

Jeg visste ikke at det var det jeg ville, før det slo ned i meg rett etter andre operasjonen på øyet. Jeg kunne jo se ordentlig igjen! Jeg kunne trene igjen! Da skal jaggu bikkja få drive med redning, som hun elsker. Jeg er og sånn laget at jeg trenger utfordringer i hverdagen. Det får jeg overhodet ikke på jobb. Spesielt dette at jeg kan trene igjen, har gjort utslag. 12 kilo ned og betraktelig bedre form, gjør jo dette mye lettere. Takk Fedon og Eurodiet.

Vi prøvde oss som kjent ifjor, men da var alt bare feil. Jeg endte opp med å bli redd for at ChaBlis skulle skade seg, etter å ha fått en teig (område å dekke) med vinkler godt over 50 grader og med sau. Og da snakker jeg ikke om firkanten rundt, men selve terrenget. Så har det vært en periode hvor jeg har fokusert på det at vi ikke har noe lag å trene med, og at det dermed blir trist å drive med redningshund. Nå kan det jo hende det kan dukke opp noe når vi blir helt klare, så tenker at det ikke har så mye å si igrunn. Resulatet viser at vi fint klarer oss selv med det vi får til i bruksklubbsammenheng og alene. Men det hadde nå vært mer hyggelig med et lag man kan hjelpe til i og som støtter oss.

Det har virkelig vært en flott og variert uke! Ukas arbeid i NRH betyr mye jobb og lite fri, og det har det også vært, men det som var så bra, var instruktørenes evne til å motivere og å være engasjerte. At vi kom på en særs topp gruppe i tillegg hjelper jo så absolutt.

Instruktørene Kristian Larsen og Geir Duesund på bildet til venstre og hele gjengen på høyre. Takk igjen til alle. 

Jeg er jo en sånn en som ikke trives så godt med grupper og som lett føler meg uttafor. Enten tar jeg for mye plass, eller ikke noe plass i det hele tatt. Dette har jeg helt klart følt på denne uka og, men det har løst seg på et vis. Jeg har greid å bare være med likevel uten å gjøre noe ut av det.

Vi fikk tidlig de to store oppgavene teigsøk og 3000 meters langspor. Her var virkelig ChaBlis god! Det bratteste sporet hadde Kristine lagt over en fjelltopp. Det blåste og regnet litt og sporet gikk over flere bekker og ur, snø og stein. ChaBlis hang på og støvsugde sporet for gjenstander. Jeg ble igjen sykt imponert over denne maskinen av en hund jeg har. Hun måtte trekke to tenner kvelden før, fordi de hadde knekt, sannsynligvis i lek med pinne eller ballen. Preget av det? Næsj!

dav
Dopa og fjerna to brukne tenner. Ingen hinder det.

I tillegg fikk vi gjennom uka en hel masse oppgaver som stisøk med gjenstander og folk, kombinasjon av to søksmetoder, masse forskjellige figuranter, døgngammelt spor med gjenstander, lange sporoppsøk, flankesøk både i flott vind og elendig vind. Akkurat det med flanke i dårlig vind, er vel det jeg lærte mest av. For har ikke forsøkt å søke forholdsvis fort på flanken av veien når ikke vinden har vært på lag. Denne oppgaven var sånn at vi hadde 10 minutter på oss til en viss posisjon, og en annen hund skulle gå på andre siden av veien. Jeg så fort at det å dekke 50 m – 70 m ut med dårlig vind ikke IMG_20190703_175919.jpgvar så lett, så vi kjørte et slags teigopplegg. Bikkja som hadde andre siden av veien fant faktisk en bukse i vårt område, så det sier jo litt om hvordan vinden oppfører seg….

 

 

Øvelse. En av de større oppgavene vi fikk, var å lage øvelse til fire av de andre gruppene.

IMG_20190626_105058_01.jpg
Lå og kikka på denne utsikten i noen timer . Fikk kjenne på hvor kaldt det blir med våt bukse og stilleligging…

Også skulle de lage til oss. Vi fikk et fjellterreng der vi laget scenarioet at to jegere var blitt borte på jakt. Vi ga gruppene sist sett observasjoner og gjemte oss et helt annet sted. For sånn er det jo med jegere, de går litt rundtomkring. Vi la og inn litt skader og litt sykdom.

På kvelden var det vår tur til å prøve oss på hele fire ‘aksjoner’. Det var en ganske lik jegeroppgave der jeg skulle være første hundefører på stedet og dirigere resten av laget i et kjempesvært terreng uten holdepunkter eller sist sett observasjoner. Det ble et himla stress, da det heller ikke var radiodekning, så det ble mye telefonering. At vi fant en skadd jeger, og var svært nær å finne to til, var igrunn godt gjort på en time. Vår andre oppgave var å finne en motløs i område med mange stier og veier. Temaet der var flankesøk, noe ChaBlis er kjempegod på. Vi fikk dekke veien i motsatt retning av der vedkommende viste seg å være, så vi fant ikke noe. Men laget fant i full fart, og det er jo det som er poenget. Tredje oppgaven var forsvunnet sopplukker som hadde sendt selfie med blodig skade. Dette hastet. ChaBlis fikk ta sporoppsøk fra bil og løste biffen lynraskt og fant en jente liggende i lyngen. Her hadde vi backup av spanielen Wilma som gikk sporet etter oss i tilfelle vi trengte assistanse. I det resten av laget kom med båre ut, ble casen avblåst. Men her var vi svært gode og kunne fint fått den skadde inn til ambulansen fort. Siste case startet ved 23 tiden og foregikk i Røros sentrum. Her hadde demente kommet seg vekk fra institusjonen de bodde på. Det var en kjempespennende case, og heldige oss som fikk rote rundt i flotte gamle Røros by. Jeg og ChaBlis fant etterhvert en dame i pysj med kosegris og tøfler. Da var jeg såpass sliten etter de tre dagene at jeg glemte å sørge for at hun ikke frøs. Ikke sa hun noe om det heller, men det er visst vanlig at demente ikke alltid helt vet hvordan de har det. Både dama og kosegrisen og hennes to andre venner ble funnet av laget, så alt i alt endte det meste godt.

Siste dag hadde vi litt lavere skuldre og fikk ha det morro på et industriområde.

Vi fikk og filma et søk med både ChaBlis og Quinny og jeg synes jo absolutt Quinny imponerte. Spesielt hyggelig var det å høre at instruktørene var svært overrasket over at det finnes terriere som disse to. Det hadde ingen av dem noen sinne sett.

Siste dag hadde vi litt lavere skuldre og fikk ha det morro på et industriområde. Lenge siden ChaBlis har søkt på slike steder, men det var ingen tegn til det.

Quinny var jo også med og fikk trent litt innimellom slaga til storehund. Røros har utrolig masse nydelig terreng, der det var tid til litt løping og bading.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Denne uka har virkelig gitt påfyll og ny giv i forhold til å komme på beredskapslista og være med å bidra igjen. Jeg er kjempetrygg på at jeg har en svært god hund som løser det meste og vi gleder oss til å få tatt den gjenstående runderingsprøven. Trene litt først kanskje. En uke på Sølen blir bra nå.

FB_IMG_1561924952070
Beste bikkja! Loooove!

 

 

 

 

 

2 kommentarer til “Regodkjenning med NRH: Snart tilbake i båten

  1. Så jäkla kul och intressant samt utmanande 😍 Härligt att ni «hittat» hem och glädjen i ett rejält arbete för en hund som ChaBlis. Bra jobbat och lycka till!

  2. Flott Kristin. Gratulerer. Hyggelig og morsom lesing. Inspirerende. Lykke til videre med søksarbeid for begge de to firbente. Hilsen Hege

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s