LIVET i LIER

Det er duket for skuddreddseminar 2. Gleder oss til å tilbringe to dager med Gunn Anita Winkler og nye og gamle skuddberørte hunder. Kurset var en success i høst og kurs 2 ble raskt fylt opp av en jevn fordeling mellom gamle og nye. 

Jeg er av typen som undres over oppleste og vedtatte sannheter innen mange felt. Det være seg legevitenskap, psykiatri, flyktninger, hundetrening…. Jeg blir misforstått fordi folk tror jeg kun er ute etter å krangle og å være uenig. Eller jeg blir beskylt for å synes at andre folk er dumme. Men jeg har alltid hatt store problemer med å gå med strømmen og godta påstander som at ‘sånn er det bare. Sånn gjør vi det her’. Hvorfor skal jeg ta sjansen på å tro at alle jeg møter kun vil mitt beste? Jeg har endel erfaringer som tilsier det motsatte…. Og jeg synes ikke at det å være enig skal være et mål i seg selv.

Nå har jeg fått enda et felt å undres over; Skuddberørte hunder. Mange ‘derute’ har sine inngrodde sannheter om dette. Alle synes det er trist at hunder blir skremt fordi det smeller her og der. Men du store min, man skal ikke påberope seg å være positiv til at noe kan gjøres! Ånei, gud forby! Et lite knippe av uttalelser jeg har fått de siste månedene: ‘Har hunden reagert, så er løpet kjørt’, sier noen. ‘Det kan ikke påføres. Det er medfødt. En skuddfast hund forblir skuddfast. En skuddredd hund vil alltid reagere på skudd. Skuddreddhet dukker ikke bare opp. Skuddtraumer kan ikke påføres i mentaltest.’ Osv i det uendelige. De blir alvorlige i ansiktet og nikker med hodet mens de alvorlig skuer utover forsamlingen rundt seg. Jeg er ikke lærd, men vet at de lærde heller til det faktum at skuddredsel henger sammen med nervekonstitusjonen. Jo dårligere den er, jo større er sjansene for at skuddredsler oppstår. Og det høres ut som en logisk slutning. Men at  alle skuddberørte hunder automatisk har dårlig nervekonstitusjon har jeg enda ikke sett en undersøkelse vise til. Og jeg vet at en skuddberørt hund kan omvendes til å fungere fint med skudd. Det har jeg selv sett og jeg har lært det av Gunn Anita som har lang erfaring med traumatiserte og redde hunder. 

Vi som driver med hund er som regel nøye med å påpeke at det er forskjell på hunder. Hvertfall de jeg velger å høre på og å lære fra. Det finnes ikke fasitsvar. Alle hunder er individer og må trenes forskjellig. Også innen hver enkelt rase er individforskjellen stor. Dyr er ikke maskiner. Ja, ikke sant, vi har vel alle hørt dette.

Men snakker man om skudd og lydberørthet så er meningene til tider bastante. Jeg skjønner ikke hvorfor og jeg gidder heller ikke forsøke å forstå.

Greia er den at det ER håp i hengende skuddreddsnøre! Det er ikke håp for alle, men mye kan gjøres. Jeg har sett det på flere av kursdeltakerne og jeg har sett det på min egen hund. Men Ting Tar Tid og man er avhengig av hjelp fra noen med erfaring.

ChaBlis ble påført skuddtraume i en Funksjonsanalyse. Jeg var av den forstokka typen. Stolte blindt på at dommer ville bryte om hun ble for belastet. Bikkja mi var jo skuddfast… Hadde gått gjennom MH med 1 på skudd, uoff FA hos Terje Østlie og aldri reagert på fyrverkeri eller annen høy lyd. ChaBlis var mye på tog da hun var valp og der er det høye og rare lyder. Oppdretter legger ned masse arbeid i miljøtrening av valpene og hun vokste opp med kjetting, blikkplateunderlag, poser som smalt… Hun er fra en bruksoppdretter uten skuddredde hunder i slekta og som har stor kunnskap om avlsmaterialet sitt. Likevel – hun frøs til is og ville vekk da skuddene på FA’en falt, og gjorde også dette ved andre skuddtilfeller siden.

Vi har så trent vha habituering. Gradvis tilnærming og endring av atferd ved lyd av skudd. Små doser. Ofte. Siste trening var sånn: 1) Litt dralek – ball på bakken. Skudd fra 40m. Værsågod ta ballen. 2) Så sitt på 30 m avstand fra skudd. Synlig fører/skytter. Dekk, 30 m, fører/skytter usynlig. Ca et min mellom hvert skudd, tre skudd. Jeg kom tilbake og ChaBlis var helt uberørt, som en hvilkensomhelst annen dekk.

Jeg anser henne å være sannsynligvsis  kurert, for jeg ser at fryktreaksjonen hennes ikke lenger er der, men likevel så kommer jeg til å fortsette å overtrene en god del før vi skal starte på stevne i mai.