Endelig fikk vi til å nå et mål. Det er mye som skal klaffe i NBF bruks konkurranser. Det skal gåes lydighet, det skal runderes/gåes spor, det skal gåes felt og det skal dekkes med skudd. 4 ganger skal bikkja ut og prestere. 4 ganger skal hunden varmes opp riktig og rutiner skal følges. Og ikke minst må førern konsentrere seg leenge. 
Sesongen 2018 og starten på 2019 var katastrofalt dårlig. Vi startet litt og det gikk stadig vekk galt. Vi fikk ikke trent noe særlig og ingenting stemte. I januar mista jeg for sikkerhetsskyld midlertidig synet på høyre øye. Og da gikk det halve året i vasken og. Ja, vi forsøkte oss på et sporstevne i pøsregn, men etter å ha passert den samme steinen tre ganger og vært i skogen i over en time, måtte vi bryte.
Ny klubb, nye muligheter. Trening med instruktør og kjempeivrige medtrenere. Det hjalp! Det og det å finne igjen lyst og tro og ikke minst, få igjen synet på høyre øye og.
Utover høsten fikk vi til 3 godkjente runderingskonkurranser. Fremdeles er det svært mye å jobbe med både i lydigheten og i runderinga – men nivået er blitt høyere og det klaffer oftere og oftere.
BCh tittel har lenge vært et stort ønske. Og den tittelen ligger svært høyt. Gledelig er det da at NKK har innført mellomtitler i bruks!
Så nå heter ChaBlis BH SPHIII SØKIII RuH A ChaBlis von Erikson! Velidg morro. Et napp på sportittel også, så neste år kan vi jobbe med SPH A i tillegg.
LIVET i LIER 