Quinny er over ett år nå, og det begynner for alvor å bli morro å trene! Jeg har tatt det veldig med ro, klok av skade ift å gå for fort fram som jeg gjorde med ChaBlis. Vi har sakte jobbet inn grunnøvelser, og ikke drevet noen form for terping eller mas.
Som med de andre brukslinje Airedalene jeg har møtt, sitter leken der helt av seg selv. Hun er lynrask i jaktlek og henger kjempefint i draleke. Forskjellen med Quinny og ChaBlis er at her er det ganske enkelt å få til en slipp. Fordi jeg har fokusert på det fra dag 1. Quinny slipper og bytter og slipper for å få den samme tilbake. Hun leverer stort sett også leker i hånda.
Jeg har gjort apporteringen annerledes, siden vi startet på valpekurs for apportører hos Ann Cathrin og fikk inn en ‘dytt og lever’ i hånda tidlig. Så er vi med på samlinger med Siv Svensdsen og har videreutviklet dette til ‘sitt og hold og dytt’, og etterhvert skal det bli bare ‘sitt og hold’. Og det ser strålende ut! Mye mindre tygging enn med en viss annen brun og sort frøken.
Vi trener mye fot og greia nå er å få vekk godbiten.. Innsitt foran begynner å bli bra, litt langt unna bare. Inn på plass fra foran er litt værre. Jobber med den. Har så smått introdusert henne til ruta og hinder og det var bare peanuts. Lurer på å starte i apellklass i Sverige. Den som lever får se. 
Det som irriterer meg litt, er at jeg igjen sitter og ikke greier å finne ut av hva vi skal satse på. Vi har trent mye rundering, så det blir helt sikkert bruks og rundering. Men … IGP da? Jeg synes jo det er kjempemoro og håper på å komme med i en klubb. Står på venteliste, så den som venter får se.
Uansett så blir det aldri feil å trene lydighet, for det ligger i bunnen på alt.
LIVET i LIER 