Fikk denne påminnelsen på Facebook idag. Syns det var en artig story.
Å…livet med en lekejunkie: Jeg tenker ofte at ChaBlis ikke har så mye ‘sta terrier’ i seg. Hun har masse will to please og flere tester har vist at hun ikke er hard og at hun er temmelig førerorientert.
Men idag måtte jeg være tålmodig og det er jeg dårlig på.
Vi øver på at leker, det er det jeg som eier og hun får bare låne – og jeg bestemmer når. Så idag skulle vi gå tur med leke i lomma… Det blir et grassat mas. Hun prøver alt for å få leka. Gjeting, hopping, bjeffing, pistring.. Kanonfin fot… Løper foran og står.
Jeg holdt ut, overså det meste og korrigerte de frekkeste forsøkene. Tilslutt ble hun borte lenge. Og jeg måtte jo da tilslutt rope. Hun kom i kanonfart! Hadde lagt seg bak en stein, nettopp for at jeg måtte rope, og da…..burde hun få leken som belønning, mente hun.
Hun fikk den ikke. Og ble borte igjen. Nå skjønte jeg lunta og så at hun sto under et tre og ventet på ny innkalling. Men den skulle vi bli to om, den skulle ikke komme fra meg hvertfall…
Det må da være mulig å være vanlig hund og gå tur som andre… Så jeg overså henne og gikk et lite spor med Emil og satt meg tilslutt ned og venta. Og det er ikke tull – hun sto under det treet i 20 minutter!!!!! Da først kapitulerte hun og kom tuslende og var i et helt annet modus… Og fikk godbiter for det.
Etterhvert kunne vi faktisk trene litt med leken også.. Før vi gikk så noenlunde harmonisk hjem. Men på neste tur ble det igrunn ikke noe bedre….
God søndag!
LIVET i LIER 