Rundering: Quinny på randen av opprykk


Siden dagene ikke akkurat er fylt til randen med aktiviteter for tiden, og det er godt med slakk ift å ha tid til ting, så tok vi en tur på dobbelt runderingsstevne i Fredrikstad i helgen. Nydelig vær! Bar mark! Hyggelige folk.

Grattis til Jostein Aas med Barielis Armann med 1.plassen.

Første runderingsstevne iår. Er ingenting som sier så mye som hvordan man ligger an i treninga som ‘the real thing’. Fikk endel svar ja. Både gode og ikke så gode. Og mye tyder på at vi brått fikk litt mer å drive med på hverdagene framover og.

Det beste først – Runderinga!

Og det er jo det aller viktigste!

Det var en vanskelig skogsløype lørdag, med både koller og kratt. Men der flere gikk over både en og to figuranter, var Quinny et råskinn og fant alt begge dager. Som dommern sa lørdag, og som jeg og godt merket – så kunne hun hatt øra litt mer åpne og jobba litt med å høre på hva jeg hadde tenkt og ikke bare tenke selv. Og jeg hadde nok at mye å hente på å være tydeligere. Jeg setter det på kontoen for mye frisøk-trening i vinter. Så vi fikk høvelig med trekk for det, men berget nullen og fikk godkjent.

Greia med rundering er: ‘– Først ut også fram og der jeg hadde tenkt og gjerne også inn igjen når jeg roper’. Det fikk vi mye bedre til på søndagen. Da skorta det litt på fart på påvis, og Quinny kom når jeg ropte, men ikke sånn med en gang.. Med så lite treningsgrunnlag som Quinny har, og med en hund som aldri har trent uten å få belønning på funn, så er det bemerkelsesverdig at hun i det hele tatt gidder å vise meg hva hun har funnet når hun lærte dagen før at her blir det ikkeno’ leking.

Alt i alt – storfornøyd med runderinga! Dette er en hund som for det meste har fått rundering innlært på alenetrening med gjenstander. Folk å trene med, er mangelvare for oss. Så det er tydelig at de figurantene vi har hatt til nå, har vært superflinke! Og det er tydelig at frisøktreninga i vinter med NRH også faktisk har økt funn evnen. Takk til alle!

Men man ser jo at det ikke akkurat har økt antallet rette og fine slag og innkomster der jeg hadde tenkt. Men det blir fokus framover.

Det nestbeste – fellesdekken. Funka som bare det begge dager. Det var rim på bakken og ikke så mange plussgrader. At bikkja ved siden av på søndagen stirret på dette merkelige dyret som lå ved siden av seg, besvarte Quinny bare med å se en helt annen vei og late som ingenting. Kanskje lurte han på om det var en bamse som lå der?

Lydigheten.. øh. Med en eldre tante i bilen, som jeg sterkt tenker på å pensjonere pga elendig lydighet, så blir jeg lett engstelig når denne her heller ikke hadde tenkt å gjøre en dritt av det jeg hadde tenkt på lørdagen. Vi krangla nå oss fram til godkjent resultat, men ganske dårlig var det. Og jeg følte meg som en kronidiot og var millimeter fra å krype ut fra banen og inn i bilen og kjøre hjem. Kudos til meg for å ikke være så feig.

Søndag gjorde vi helt andre forberedelser. Dvs mer oppvarming og en mindre livredd fører, og da gikk flere av øvelsene ganske så bra. 8.5p på fot synes jeg er helt innafor og vi fikk faktisk og poeng på kryp. Overhodet ikke nok.. Men det er en start. I forangående styrte hun gledestrålende rett mot en kjegle og stoppet der. Nekta å gå videre, selv om jeg sterkt insisterte på dette. Hun var sikker i sin sak at det var det som var å ‘gå fååårran!’. Greia var bare at kjegla var 90 grader til høyre og altfor tidlig. Men hun var liike glad da vi startet på dekk under marsj og dro inn en 9’er er der. Hun holdt fint på trøkket ut programmet, og de feilene som oppsto – handlet som alltid om lite trening og førerfeil.

Litt kjeft vipper ikke dette dyret av pinnen nei. Og det var faktisk veldig bra å se! Det er først forrige uke vi har startet med litt planmessig lydighetstrening, så det lover jo OK framover.

Felt – en liten katastrofe. At blondie ikke var helt inneforstått med hva felt var igjen, er kanskje ikke så rart med det ynkelige treningsgrunnlaget vårt. I fjor ble det hentet både fort og mye – og det ble tygd.. I år ble det løpt mye ut av feltet og ikke hentet så mye. Men det ble ikke tygd på lørdag. Mangla en gjenstand da. Søndag fikk vel Quinny et lite sjokk, da det lå en HODELYKT i feltet! Det skranglet så fint og det hang ledninger ned.. at det var så gøy at det trodde hun vel kanskje kunne være en leke og at den og skulle inn til meg, var ikke helt i hennes tanker. Det ble sleeeeeept over linja og sluppet rett ned. For aller første gang i historien som jeg har starta i bruks med disse to, så fikk vi null i felt! Det var IKKE bra asså….. Og det skal søren meg ikke skje igjen.

Utolig nok ble det pallplass begge dager! På lørdag fordi to andre som deltok med nydelig lydighet ikke fikk godkjent i skogen. På søndag fordi… eh.. vi var jo bare to deltakere i den klassen. Men, for å få være på pallen så må man få godkjent og det fikk vi!

Med en null i lydigheten, manglet vi 15 poeng lydighet og 75 poeng på spesial på opprykk søndag. Ikke så rart når man har glemt å trene feltsøk. Så neste klasse er ikke langt unna.

Og runderingsprøven på 600m i NRH er forestående. Det lover godt for den, litt mer trening bare så…..

– Ååååå det er jo bamsen som kommer! Uttalt fra siste fig på søndag. Ikke så rart kanskje? Vi får ta av litt hår og noen kilo, så tenker jeg bamselooken forsvinner!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s