Quinny har vært i Sverige igjen, denne gangen for å ta den svenske mentaltesten for voksne brukshunder – MT. MT er en litt tøffere test enn den mer vanlige MH, og den største forskjellen er vel at denne kan man stryke på, og man får poeng ihht en fastsatt skala for brukshunder. Ingen Airedale har bestått denne siden starten av 2000 tallet, noe jeg synes er ekstremt rart, for Quinny fikk dobbelt så mange poeng som behøves for å bestå.

Alle mentaltester må taes for det de er – et mål på hunden den dagen. Man ser forskjellige avvik, men ofte også en rød tråd. Denne testen viste som de andre testene, at Quinny har sjukt bra sosiale skills, hun fikser mennesker og redsler som bare det. Hun har ekstremt god lek, ekstremt bra bitt i alle situasjoner. Dommerne dro også fram hennes fantastiske samarbeid med figuranter, der hun leser og forstår og gir tegn, akkurat slik at leken blir optimal.
Quinny sin MT i fortkortet versjon er her:
Hele versjonen finnes på Youtube – søk på Quinny MT

Allerede ved Quinnys første test, den uoffisielle hos Østlie’s hundesenter, viste hun at hun er en temperert frøken som drar seg raskt opp og tar i bruk sitt store register av drifter på enormt kort tid. Hun behøver da noe tid på å lande igjen. Dette er nok et resultat av treninga vi har gjort. Vi har lenge drevet trening med figurant i gruppe C, men det er vel bare det siste halve året at dette har vært jevnt og med en slags plan.
MT er en del av det som sammen med eksteriørbeskrivning kan gi en KORAD tittel. Utrolig dumt at ikke Airedale terrier som rase er med i SBK, for da kunne vi fått denne eksteriørbeskrivelsen i tillegg og KORAD tittelen, som er et flott kvalitetsstempel på en brukshund som også er innenfor ift utseende og helse.
Jeg har kontakt med SBK/SKK og Airedale Terrier Gillet vedr dette, kanskje kan ATG få til en avtale med SBK om at Airedale også kan ta dette. Slik utstillingsvedenen er, så er det ikke nødvendigvis nok å være rasetypisk, hundene skal helst utmerke seg i en eller annen retning. Feks så ser man korte kropper og lange halser og veldig høye haler. Uten at dette har forankring i rasebeskrivelsen. Altfor mye går på dommerens skjønn og selve konkurransen i å utprege seg. For folk som ikke er så interesserte i show, men likevel vil ha en rasetypisk hund ift utseende, så er jo KORAD sin eksteriørdel flott. Om vi bare kan få lov. Det foreligger allerede for flere raserklubber, feks Svenske Schnauzer og pincherklubben og Raseklubben for Vestgøtaspets. Og ja, vi snakker Sverige. Her i Norge er det fremdeles steinalder hundemessig på mange fronter.
