Jeg arrangerte et skuddreddseminar i fjor jul. Det ble det vi må få kalle pangsuccess! Nå kommer Gunn Anita tilbake i mars for å helbrede nye og gamle skuddredde hunder 😉
Skuddreddhet hos hund er veldig mangefasettert. Ja, det ligger mye i avlen og det bør vel snart bli forbud mot å avle på hunder som bryter sammen ved hvert smell.
Men, det bør vel og snart bli skuddpremie på idiotiske eiere som ikke skjermer hunden sin og sørger for en gradvis tilvenning. Jeg har hørt: ‘Hunden er skuddfast. Jeg bare legger’n her. Rett ved lyden.’ Eller; det som er mer ille; Unghund på vei inn i hundeklubben: ‘Har’n reagert på høye lyder før? Nei, men da er han ikke skuddredd. Bare legg han ned her du og lat som ingenting.’ Ikke aner eier når skuddet kommer, hvor det kommer fra eller hvor høyt det er. Eller hunden som er oppvokst ved skytterbanen; Et smell i en fellesdekk mens hunden ble psyka ut av nabokjøter’n og dermed var det slutt på ligginga der i gården en god stund.
Men – så er det de hundene….og dette er til å grine av….og jeg mener heller ikke at disse eierne skal henrettes… der eieren har gått godtroende og med flotte hensikter, inn i en mentaltest. Vært sikre på at ansvaret for at testen stanses, om hunden blir for berørt, ligger hos dommerene…At de er så erfarne at de ikke pusher ekvipasjen av sted før hunden er helt ferdig med avreageringen. Men neida; Det skjer at dommerene leser hunden feil, følger ikke godt nok med, er forutintatte på rasen. Ferske figuranter som får feil beskjed, står feil sted. Unger i trillevogn rett ved hunden skriker og hyler etc etc. Dere: Det er så INNMARI skummelt å ta en mentaltest med noen man ikke vet er 110% seriøse og kyndige og istand til å utføre testen rett. Tenk dere om. Snakk med folk først. Ikke gjør som meg; Etter å ha blitt bortskjemt i testløypa til Terje Østlie der hunden alltid blir behandlet slik at den kommer ut av det med hodet opp – trodde jeg det var sånn i det virkelige Funksjonsanalytiske liv også. Vel, det var det ikke 😦 Og vips. Jeg arrangerer skuddkurs.
Rundt 70 % av hundene på kurset i jula hadde traumer. Samtlige hunder kom veldig, veldig langt. Mye lenger enn noen av eierene hadde trodd. Nå kommer de fleste igjen, og vi er spente på utviklingen og hva vi kan få gjort denne helgen. Håper på å få med noen nye, da det er veldig lærerikt å se på de forskjellige reaksjonene og de forskjellige hundene og måtene vi kan løse det på.
Så folkens; med litt tålmodighet så er løpet ikke kjørt. De aller, aller fleste hunder kan bli uberørte. Det krever nitidig og jevn jobbing og kyndig hjelp. Gunn Anita sørger for den kyndige hjelpen. Resten må du gjøre selv.
LIVET i LIER 