Urk hva skjedde? C spor stevne i Elverum i kveld. 2 plass og pokal 🙂 Men igjen – opprykket glimret med sitt fravær. Denne bruksen altså…det var da sinnsykt mye som skal stemme ja og så utrolig mye som kan gå galt.
(Bildet er stjålet fra Elverum Hundeklubb ;0)
Ja, våknet i dag morges med ganske vondt i hodet. Tenkte at det hadde vært en fordel om jeg hadde sovet litt mer. Men bikkja måtte få løpt litt fra seg før avreise til Elverum så det ble en runde på kickbike’n isteden. Jeg er jo blitt manisk engstelig for høy hund i lydigheten. Det faktum at hun ikke har vært så veldig høy på en veldig lang stund, se det MÅ jeg seriøst greie å huske til neste gang.
SPOR: Vårt første bakspor. Men du og du så overbevisende det var! Ikke verre enn å snu bikkja og vips var vi i gang. Etter et par flotte plukkinger gjør spordronninga en svært brå venstrevinkeltørn. Og endrer takten sin. Hun går lenge og vel uten å plukke en eneste pinne. Da hun kommer og leverer et lite rådyrhorn, aner jeg uråd. Jepp, dette er grassat feil og The Dyhr dras av sporet og må pent starte på nytt fra forrige pinne. Det gåes og traskes noe alvorlig. Jeg slipper henne tilslutt løs. Ut på frisøk med deg. Kommandoen ‘finne igjen sporet sitt’ er vel ikke den vi har terpet mest på, men jeg tenkte det ikke kunne skade å nevne hva jeg kunne tenkt meg at hun utførte.
Jeg var overbevist om at dette slaget er tapt og ser på klokka at om jeg kjører hjemover så rekker jeg akkurat Dagsrevyen…. Det er da pinnene begynner å sive inn. Først en, så en til og så: slutten. Hurra, vi har bare mista en pinne og har dratt inn karakteren 9.
Da blir det FELT istedenfor Dagsrevy! Masse trøkk og fart og en liten dose med tygg og vips er karakteren 9 i boks der også og det på rundt minuttet.
Men da – må jeg si som Nora Brockstedt: ‘Da kjem det je itte kæin’… LYDIGHET! Hallo hva er det for slags undergraving? Det tidligere omtalte stevnemonsteret kom innom på snarvisitt. Den tidligere svært så ubehagelige følelsen av å ikke nå gjennom til Vakre Vene slår da ut i full blomst i løpet av lydighetsprogrammet. Sitt blir stå og ‘hvem er på plass’ egentlig? OG: Denne gangen er det øvelsen ‘kryp’ som blir forsøkt omgjort til fremadsending… Full fart frem idet kommanoen legg deg kommer… Æsj æsj – to idiotiske nuller gjør at opprykket ryker atter en gang. Vi mangler totalt 32 poeng. Det der er en kjent men langtfra kjær følelse og jeg tenker at nå – nå – nå er det f)(«%% siste gang jeg skal hilse på den følelsen.
Og ja – det er vel unødvendig å fortelle at vi fikk 10 på DEKK og? Rett ned i dekk. Liggliggliggstillesomenmus selvomhundenvedisdenavbåde sitter og ligger og rett opp på plass når vi var ferdige.
Er kanskje litt lusent å være misfornøyd med andre plass og pokal. Men ja jeg er det, fordi at jeg svikta og ikke greide å holde fokus inne i bobla mi. Jeg greide ikke fokusere på mine oppgaver og lot meg dra ut på viddene av alle som befant seg på og rundt banen. Ja jeg husket å ikke skravle så grusomt med folk før stevnet, men det skled altså ut i løpet av lydighetsprogrammet.
Men tenker og til mitt forsvar at ChaBlis kan ha vært i overkant sliten. At det kanskje ikke er nødvendig med sykkeltur før bruksstevne… Og at jammen har Nina Oftedal rett i at det egentlig bare er å ‘rydde litt i toppetasjen og hive seg uti det igjen.’ For jeg vet hva som trengs for å få det til. Vi misser ikke på dekk under marsj fordi vi ikke kan det. Vi misser fordi jeg ikke greier å være tilstede og gi hunden min de opplysningene hun trenger for å gjøre det rett. Hun gjorde en perfekt stå under mars isteden. Helt rett. Det har vi ikke trent på på ett år så… da tipper jeg det blir en god stund til neste gang vi trener på akkurat det.
LIVET i LIER 