Før starten i The Challenge skrev jeg at jeg følte oss som maur blant elefanter. Og at de fleste andre som var med var for giganter innen brukshundsporten å regne. Og – nå er det over; Ja, resultatlistene viser kanskje nettopp det at vi kun er for maur å regne med en 36. plass, men – målet om 25. plass var ikke så langt unna som det kan synes. To stikkord er: Jakke på gren. Førerfeil.
For et arrangement! For en stemning! Kjempespennende allerede før trekninga. Her jobber mellom 40 og 50 folk for at 41 deltakere skal komme gjennom denne brukshundprøven med slagordet; Verdens hardeste.
Da vi ankom Sølen var det satt opp et stort skilt med Velkommen til The Challenge på. Det var skilt ute i terrenget også og på veien. Det sto: Rundering. Spor. Felt. Lydighet. Og piler hit og dit. Og jeg kjente hjerteklaffen hikka litt ekstra. Fredag ville vi være igang. Fredag kom vi til å kjøre rundt med tidsskjemaet i hånden og en anselig mengde fluer i hue…
Fredag opprant med nydelig vær og tidsskjemaet lå klart på kjøkkenbenken i vår lille vogn. Det sto: Felt kl 10:00, lydighet 11:40. og Rundering 14:45. Perfekt med pauser mellom og jeg likte godt rekkefølgen på øvelsene.
‘Lett skjelven jente med terrier’ stiller til start i felt nr 2 kl 10:00. 50 X 50 m. 8 gjenstander. 8 minutter. Kjempespent på hvor mange rare gjenstander som er lagt ut. ChaBlis er en svært bra felthund. Har en eneste svakhet; litt for glad i gjenstander… Tygging har forekommet. Hun raser ut. Ti meter. Bråstopp, oppvaskbørste hentes inn feilfritt og avleveres uten tull. Raser ut igjen. Tretti meter. Hiver seg over noe og kommer i full fart inn til meg igjen. En barnecrogs. Feilfri avlevering her og. Og sånn går det videre med noen noenlunde ‘normale’gjenstander. Så; Hun stuper ut på nær 50m. Hopper inn i mosen med begge forlabber strukket ut! Halen går som besatt! En diger slagstøvel! Juhu! Leke! Den kastes opp i luften og hoppes etter! Jeg kommanderer strengt ‘hold’ og hun drar den med seg inn mot meg. Men – den blir levert. Hun sitter på plass. Og hopper bare etter den tre ganger mens jeg forsøker å gjemme den bak ryggen. Ut igjen. En lekeslange! Av den gufne litt slimete sorten. Det ser ut som at den spreller i munnen hennes… I det jeg tar på den så spretter den tilbake. Vel, jeg blir streng og mørk i stemmen. Og bikkja slipper. Men – syns nå at støvelen som jeg fremdeles har på ryggen er verdt et bitt eller to til. Resten gikk feilfritt, kjapt og utrolig effektivt. Og etter 7. gjenstand så måtte hun tisse gitt. Det koster og et halvt poeng. Vi har masse tid å gå på og ender på karakter 8. Dommeren elsker sånne gærne hunder proppet med arbeidslyst. Idet vi tøffer videre mot lydighetsbanen så tenker jeg at jeg syns vi har gjort en god start.
‘Mer skjelven enn i stad – jente med terrier’ stiller til start i lydighet kl 11:40. Lydighet er blitt noe av et lett mareritt i det siste. Jeg har etter mye prøving og spesielt mye feiling funnet ut at ChaBlis er en hund som funker best på høygir. Roe ned, belønne med mat, ikke dra henne opp i drift, det fungerte overhodet ikke. Så nå driver jeg med kort og heftig lek før start. Resultat: Jeg får en hund som er på til de grader. Og hun er høyere enn at hun gir særlig med lyd. Hun er i full konsentrasjon med ett mål i hodet; leken! Men er ikke helt vant til å gå et helt program uten å få denne leken som hun nesten går i døden for… Det gir seg noen artige utslag…..
Kort fortalt så ble lydighetspoengene som forventet… Vi tar det som gikk bra først: Innkalling fra 50m! Nesten perfekt, litt bremsing i låret mitt bare. Hals! 2 x 8 sek med pause mellom. Sittende på plass. Flott, intens og tydelig hals. Stoppet litt tidlig andre gangen.Hinder! Høyt og flott hopp. Litt treg sitt og littebittegrann lyd. Men nesten ikke noe sammeliknet med tidligere intense gjøing. Sååå kjem det vi itte kæinn for å si det med Nora Brockstedt: Foten: Starter bra uten lyd, men med stegforflytningene så blir det hele litt vel urolig og bikkja tar en fremadsending som avslutning. Egne løsninger i lydighet er IKKE så populært. Dekk under marsj: Blir til ‘rull under marsj’ med både dekk og sprell. Morro for publikum, men ikke for dommern og meg.. Apport av tung gjenstand ble i treeegeste laget, og etter det er det duket for finaleøvelsen: Apport av ukjent gjenstand! Det er et sykkeldekk!! En kjempekul leke altså. ChaBlis styrter ut, tar tak og løfter dekket… hvorpå det krøller seg rundt kroppen hennes. Noe hun syns er ustyrtelig morro og hiiiver det høyt oppi luften. Etter masse morro kommer hun inn og sitter, men når jeg tar det og skal holde det under armen i tre sekunder – så – vel, det hoppet og henges og bites. Greia med denne øvelsen er at den går på tid, og vi greide det innenfor tiden. Men fikk kun en 5’er da.
En jakke på en gren og førerfeil. Rundering neste. 1 km. To levende fig, to gjenstander. Terrenget er svært åpent og planen min er å la henne løpe mye etter eget hode og få følge opp de fertene hun finner. Vi har aldri gått så lang rundering før, men det anser jeg ikke som noe problem. For det er ikke det å trene langt og mye som teller, det er å øke motivasjonen og så heller trene utholdenhet ved siden av.Vi har trent masse motivasjonstrening siste tiden og ChaBlis styrter ut i terrenget! Jeg er nøye med å dekke starten da det jo er et sted å gjemme første fig. Jeg sender bak startsløyfa. For å være sikker. Og rett over på venstre side. Hun drar langt! Og kommer igjen med melding! Jeg slurver så på høyre siden og sender henne fremover, for langt fremover vil det vise seg… Resten av løypa freses gjennom med store slag. Jeg roper og vips! hun kommer i nydelige flyere. Vi kjører passeringer gjennom halve løypa før hun kommer med funn. En mann, nedgravd sådann. Og enda noen hundre meter – et funn til av en sekk i en myr. Så ser jeg slutten og vet at jeg mangler en gjenstand. Jeg sender veldig tett og nøye. Hun løper og løper. Etter å ha gått så lang rundering så er hun fremdeles supermotivert for å finne… What a dog! Men – en gang må jeg gi meg og får så vite at det har hengt en jakke på en gren, nesten i starten på høyre side! Og jeg fokuserte mer på å komme igang med runderinga enn å dekke opp starten.. Jeg har gjort en tabbe som kostet oss 125 p og mange mange plasser på resultatlista. Ganske trist. Eneste trøsten var at flere enn meg hadde gått i den fella. Men bikkja er i storslag så vi drar å bader og leker.. Ser ikke tegn til at hun er sliten i det hele tatt.
Vi tar noen deppeøl i naboteltet med Vibecke denne kvelden….Vi regner ut hvor vi hadde vært om vi ikke hadde gått over den jakka på en gren i starten….
Neste dag er det fellesdekk med skudd og felles pinnefelt med skudd og sporfinale som står på programmet. Fellesdekk har jeg på forhånd bestemt meg for å avstå fra, da jeg har hatt noen idiotiske dekker siste tiden. Ser ikke ut til at det er selve skuddet som berører henne, men hele settingen gir en usikkerhet.
Mye folk i skogen idag, synes ChaBlis!
Vi kjører ut i samlet flokk til feltet, alle 41 deltakerene. Alle får hvert sitt nummer, hver sin funksjonær og hvert sitt felt. Det fyres av et skudd og vips er alle igang – på samme tid. 15 små pinner, 15 minutter. ChaBlis gjør rent felt på svært kort tid. En imponerende innsats.
Men når poengene skal telles opp så er vi sjanseløse med 125 poeng i trekk på runderingen. Så dette års Challengefinale ble feiret på kafeen til med øl og popcorn og direktesendt spor.
Men det var en kjempekul opplevelse, og det aller hyggeligste var at Hilde Nordli med Ayzo (9.5 år) – som har lært ChaBlis og meg svært mye av det vi kan om rundering -ble nr 2!
Noen highlights…..
LIVET i LIER 