Er mange derute som syns jeg gjør mye rart med hunden(e). Fått noen kommentarer som: ‘Herregud hvor mye forskjellig skal du drive med?’ og ‘Man blir ikke god om man driver med for mye rart’.
De som kjenner meg og de jeg trener med vet at det ikke bare er ‘mye rart’. Jeg har skrelt vekk de aktivitetene som lagde mest krysstrøbbel. Og sånn egentlig: Hvorfor skal jeg stå til rette for noen? Jeg driver sånn egentlig med det jeg vil – bruks på konkurransenivå og på ‘ordentlig’ – altså som operativ redningshund. Nå har det vært litt skjær i sjøen ift å stå på tjenesteliste for jeg manglet et rep kurs i førstehjelp som nå er i boks. Også har jeg vært syk deler av siste to måneder, ChaBlis har mista en tann, delt en klo i to og nå siste 5 døgn: bæsja no’ veldig… Alt skal klaffe lissom… Ikke så lett alltid.
Innenfor begrepet ‘bruks’ kommer jo lydighet, spor, forskjellige typer søk etter folk og ting. I helgen leide jeg inn en flink instruktør – Jan Thunem – og trommet sammen 5 stk sånne som meg.
I to dager til ende har vi holdt på i en nedlagt militærleir. Vi har fått masse gode tips på hvordan unngå trøbbel senere. Fått forståelsen av hvor viktig det er å variere ift melding / ikke melding. Hvordan lære hunden å følge nesen og ikke gamle oppfatninger. Og ikke minst har jeg sett ved selvsyn hvaforslags dum ide det var å trene utilgjengelig fig i høyden. Ja det er et moment på godkjenning, men det er ikke dermed sagt så lurt å trene på det og gi hunden for mange erfaringer. Om samme fertbilde kommer i en annen sammenheng så kan hun faktisk finne på å melde som om figuranten skulle vært i høyden. Og ikke under en lem på gulvet.
Deilig å trene inne når det er kaldt ute sier du? ‘Nei… det er ikke det. Bygg som har stått uten varme siden krigens dager er egentlig kaldere å være inne i enn det er å være ute.’
Men med bål ute og faktisk også sol, så hadde vi det helt fett!
Liten film: https://youtu.be/fhEURXnj6pw
LIVET i LIER 