32 grader. Mygg og knott og større flyvedyr. Gress. Tørt. spor. Schæferhund.
Etter å ha blitt omplassert fra IGP gruppa dro vi avsted til en uke på sporgruppe. Schæferhunduka var igjen et faktum, og .. tja hva gjør en terrier der? Vel, rasegruppa har jo null fokus på annet enn venstresvinger og pels så vi har alltid måttet finne andre å leke med, da utstilling er dørgende kjedelig både for mennesker og dyr. Og fordi hundene mine fortjener så mye bedre.
Jeg var litt skeptisk. Skulle jeg orke å surre rundt på et jorde i en uke? Og det korte svaret ble – ja så absolutt! Uka fløy avgårde på mirakuløst vis. Det var varmt, det var diskusjoner, det var både irritasjon og glede. Men etter en uke var resultatet at Quinny gikk fantastisk spor, MED dekkmarkering. Rolig og konsentrert. Litt jobb gjenstår på vinkler og diverse. ChaBlis som alltid har jobbet i litt høyt stress, fikk nesa ned, pusta riktig og lært seg å gå jevnere og mer nøyaktig. Har vel endel igjen på dekkmarkeringene…. men.. det er kanskje ikke verdens undergang.
LIVET i LIER 