LIVET i LIER

Idag er det 9 år siden storsjarmør, bølle og gråhårlager Emil ble født hos Kennel Gelitus på Krøderen. Lite ante jeg om det da. Lite ante jeg at det var Cairn Terrier vi skulle ha og lite ante jeg om hvor mye denne tassen ville komme til å snu om på livet mitt. 

Tror jeg pusla med tanken på storpuddel eller portis på den tiden for 9 år siden. Også så jeg et bilde. Av en liten bustete hund. Med noe jeg syns så ut som en litt kjedelig, brunaktig farge egentlig. For på den tiden var jeg opptatt av farger. Det var et rasebilde av en Cairn terrier. Og det var noe som fenget så veldig med den rasen. Noe med uttrykket og de energiske bevegelsene og hele utstrålingen. Så

noen uker etter dro jeg med samboern opp til nærmeste kennel, som var hos Geir og Lillian på Krøderen. Å herregud vi møtte jo en skokk med dødssjamerende ivrige Cairner. Og der var det valper! Og det var to ledige…. Men vi skulle jo bare kikke på rasen sånn egentlig…

For å gjøre en lengre historie kort, så ble vi kapret som valpekjøpere av ivrige Geir som skjønte at en av disse ville passet sååå godt hjemme hos oss. Vi hadde nettopp avlivet en dødssyk katt vi kjøpte fra en useriøs oppdretter i Sverige, så nettopp det at oppdretteren var nærme, hyggelig og fremsto som seriøs syntes jeg var kjempeviktig. Og at de hjalp oss  med pelsstell så og si nårsomhelst var et stort pluss.

Emil hadde svært intense år. Han skulle jo være med på alt fra utstilling til redningshundtrening.. Jeg trodde i mitt enfold på alvor den gangen at alle hunder kan brukes til alt, så han fikk virkelig kjørt seg.

Emil er vel en av de Cairner i Norge som har gått flest kurs vil jeg påstå. For med Emil våknet en stor interesse i det å trene brukshund! Vi var på rekruttlaget i rundering, vi trente spor og lydighet mange ganger i uka. Jeg begynte å tilbringe hele helger  – og uker i skogen istedenfor på byens mer usunne pubber. Vi fikk etterhvert også søster Ronja som vi hadde i fem år før hun flyttet til Fride på Bogerud.

Han har vært en direkte årsak til at jeg kjøpte Airedalen ChaBlis fra brukslinjer for å kunne trene så mye som jeg ville uten å slite ut Emil som i sitt stille sinn synes at sofatjeneste er likestilt med brukshundtjeneste…

Emil kan tituleres med BH, bestått ferdselsprøve og han har bestått både K test, MH test og uoff FA hos Terje Østlie. Han har tatt bronsemerket. Startet mange ganger i LP1. Han har nesten opprykk til kl C i bruks.. Mangla 25 poeng da hinder plutselig var en øvelse han aaaaldri hadde vært borti på et stevne. Og han har faktisk et napp i opprykk til rally kl 2, noe jeg tenkte vi skulle ta opp igjen om benet hans nå holder.

De to siste åra har Emil nemlig slitt med korsbåndtrøbbel og blitt operert 4 ganger. Idag ser det bedre ut enn på lenge og vi krysser fingre for at han slipper en 5. operasjon.

Vi skal snart ut og trene litt rundering med søster ChaBlis. Da løper han som en ojoj – for konseptet finne mann med pølse slår aldri feil.

Gratulerer også til søster Ronja Røverdatter! Som merkelig nok nå bor i oppgangen ved siden av der jeg vokste opp.