LIVET i LIER

Ja det ER villsvin i Sverige. Men hvorfor store deler av dem skulle ha hjemmealenefest akkurat i sporet mitt igår, ser jeg ikke helt sjarmen med asså? Sporstevne i Seffle i helgen. Været var bra, terrenget nydelig. Hele 15 deltakere. Jeg trakk nr 7, sistemann i gruppa som skulle gå spor først. Alt var jo perfekt tima og tilrettelagt – som Egon i Olsenbanden ville sagt. 

rhdr

oznor

Ja.. vi får det sedvanlige baksporet på oppsøket. Men spruter avsted i flott fart likevel. Pinner plukkes og det spores trygt og sikkert. I 1100  meter… Da økes plutselig farten der fremme! Halen endrer logrefart og nesa jobber annerledes. Hva skjer? Vi er i en sti. Med spor etter klover.. Bikkja drar brått til venstre under en stamme og raser avsted i motsatt retning. Det er store hull rundt oss. Barken er flerret av trærne flere steder. Å javel. En diger villsvin flokk har hatt fest her. Jeg tenker at de kan være der enda. Men ser ingen og slår fra meg tanken.

 Bikkja må hvertfall draes av sporet og settes på et sted jeg er sikker på vi var på. Går et godt stykke unna. Og hun tar opp igjen sporet sitt som om ingenting har skjedd. Vi kommer til den samme villsvinstien. Hun velger en annen vei! Hurra! Fiiiiin hund asså. Farta øker. Og øker. Hun huker seg ned mens hun går sporet og hever nesen. Gjør små hopp mens hun sporer. Står så helt stiv, bøyd i alle ben og klar til byks. Herregud de må jo være inni buskene der! Jeg er dritredd sånne dyr og drar henne vekk i full fart nok en gang.

Hvad Nuh?

På’n igjen. Fin fart på sporet sitt. Hun velger en tredje vei.. Herlig dette ser så bra ut. En stund. Helt til hukinga og overværet starter igjen. Jeg slipper henne så hun får sjekka ut. ChaBlis er verken dum eller idiot tøff og jeg tror aldri hun ville utfordra en villgris. Hun løper og løper… Men kommer tilslutt tilbake. Jeg prøver meg på korrigering. Fy og nei og slem hund.  Gå sporet ditt…ellers… Aner ikke om hun sporer eller hva hun driver med. Men hun jobber seg ned i drift og inn i liknende modus som hun var før vi entret villsvinfesten. Og der! hun finner en pinne!! Herregud så bra. Hun har funnet igjen sporet!! Flinke hunden. Livsfarige villgriser er glemt som dugg for solen. Vi tusler videre og går brått på sluttpinnen.

En opptelling av pinnebeholdningen viser at dette er slunkne greier. 3 i manko. Det er karakter 7. Men uansett nok til å få til en godkjent tenker jeg. Tidtaker er i tvil om tiden holder. Jeg vet ikke heller om vi har brukt over 40 minutter på dette kaoset? GPS viser at vi har gått 2.4 kilometer… Det lover IKKE bra. Men det har gått veldig fort og terrenget har vært flatt

Jeg bestemmer meg for å ikke tenke på det og gjøre det beste ut av lydigheten. Men er likevel berørt av alt surret i sporet. Jeg kunne handlet det annerledes. Jeg skulle ikke stressa sånn. Æsj ikke nå igjen osv. Tankene er ikke akkurat oppløftende. Før det er min tur inn i lydigheten, ser jeg at det er kjempelangt inn på banen. Og jeg finner ikke noe lurt sted i nærheten å varme opp hund. Så det blir til at vi tusler febrilsk rundt i bånd for å finne et lurt sted å gå inn…

Hun er jo ikke med i det hele tatt. Blir en katastrofal fot. Hun står litt sent men bra på innkallinga, men dekke det gjør hun rett foran meg. Vi får altså inndekk foran isteden for insitt på siden. Fremadsendinga fungerer! Ikke temposkifte riktignok men fin fart og flott innkalling. Syns jeg ser en åtter. Resten går sånn passe. Kryp blir som sedvanlig null. Dekken går kanonbra. Stigen etter det, der hopper hun over nederste trinn og får 9. Men ingen lyd. Det er bra.

Rett før vi skal inn i feltet blir vi hentet av dommerne…. Vi har gått over tiden i sporet med 7 minutter 😦 Det vil si at vi ikke er med lenger 😦 Siden det er min tur inn i feltet så får jeg ta det for trenings skyld.

Det går så bra! Hun løper rett ut der jeg vil. Plukker kontant. Tygger ikke i det hele tatt. Søker effektivt og fort og det hele er vel over på 2 minutter. Litt dobbelttak på siste gjenstand. Innsitt litt skjevt. Vi får 9.5 av ene dommeren og 9 av den andre! De er dødsimponerte og synes det er fantastisk hyggelig å se en Airedale i brukset igjen. De forteller at det var noen som var kjempebra for mange å siden. Og de synes det urkult at det er kommet brukbare Airedaler til Norden igjen. Og de ønsker oss hjertelig velkomne til neste år!

Bra avslutning. Sykt irriterende spor. Faens herpete villgriser.