Vi trener for tida mot høyere IGP titler. Og etter IGP1, følger IGP2. Og IGP3 og… enda høyere mål som jeg ikke har tenkt å legge ut her, før vi er kommet litt mer på vei. Man kaller det vel ikke stang ut i hundesport.. men vi har prøvd oss noen ganger nå på 2’er prøve og det har skjedd litt ymse ting… Så for noen uker siden, så gikk vi opp til IBGH3 – lydighetsdelen i RIK hos NSchkl avd Moss.
Og det gikk jo bra! Begge besto! ChaBlis overbeviste ved å holde greit i foten hele veien, og gikk bedre enn hund pleier, men fikk noen teite feil underveis. Og det sedvanlige surret med at sitt under marsj, blir til stå – ser ut til å ha blitt en nevrose.
Litt av grunnen til å starte på denne prøven, var å bli tryggere på at Quinny fungerer i settingen. I år har vi vært vitne til slagsmål, utvisning, både av egen hund og av folk som hjelper til på prøver, noe som har påvirket meg og mine forventninger. Det har ført til at det å gå opp til prøver, som for meg før i tiden egentlig ikke var så skummelt, er blitt et skikkelig stort skritt ut av komfortsona. Så det var veldig godt å se at også Quinny også kom seg gjennom denne prøven. Vel sleit vi med ting som må trenes mer på – men det holdt til tittel! Og jeg føler meg tryggere på at også yngstemann i framtiden vil funge når det gjelder.
Det har ikke vært en spesifikk ting å pirke på ift prøvene våre, annet enn at på lydighet og sporfronten så har vi nok ikke vært godt nok forberedt. Det har vært forskjellige ting som har skjedd.. Man må jo være forberedt på ALT, alt fra dårlig vær, sur hund, dyr i sporet, til vanskelige dommere og sist men ikke minst – egne nerver. Det er i tillegg utfordrende å starte med to stykker, og det er utfordrende å være ny i en, for meg, ukjent sport.
Jeg har jo en superprøverutinert hund i ChaBlis, som snart blir 10 år, men som har drevet med alt mulig, altfor lenge. I NBF A /SBK Elit har vi slitt med prøvesmarthet og streik i lydigheten. Det ser ikke ut til å skje i RIK, sannsynligvis fordi forventningene er så store til en slik bane. Det er uvant for meg å la henne gå i høyere drift og ikke ‘kicke’ på ethvert tilløp til lyd, slik jeg tidligere har måttet. Men hun er rutinert dame og kan de fleste øvelsene ganske godt. Så jeg stoler på at ikke overraskelser skjer, men trener altså mye på å gå i høyere drift nå. Nå er det slik at tiden jobber mot oss, så veldig høye mål kan vi ikke ha, men jeg håper på at ChaBlis etterhvert kan ta en IGP2, og så få lov å drive mest med sporprøver på sine eldre dager.
Men Quinny er enda ung 🙂 Siden hun faktisk har rundet 4 år og siden det foreligger kull – planer, så er tiden for parring nå på nyåret. Om løpetid slår til og ting klaffer, så vil hun være ferdig med valpestyr når 2023 sesongen starter. Og det hun kan før hun får valper, vil jo ikke forsvinne, slik at jeg tror det vil gå minimalt utover konkurranseformen hennes neste år.
Men… skulle jo så gjerne hatt denne IGP2 prøven før hun parres da… Time will Show.
LIVET i LIER 