Vi har nå kommet inn i brukssesongen og vi driver og starter litt her og der.. Med vekslende 
hell, for å si det pent. Praktisk sett har vi alle øvelsene så bra at vi burde fått opprykk til B for lenge siden.. Jeg har en hund med svært stor kapasitet. Men virkeligheten blir svært ofte en annen.. En brukskonkurranse er ganske mye mer krevende enn en LP konkurranse. Ikke det at jeg mener at ikke LP på et visst nivå krever mye trening og flinke eiere og bra hunder.. Men i LP vet man noenlunde når man skal inn, man er inne i ringen sånn ca ti minutter. Ja, det gjelder å prestere akkurat der og da, men så er det hele også over. Ten Minutes Fame & Glory. Vi bruksfolk er mye gærnere. Vi møter opp sammen med småfuglene ved 7 – 8 tiden. Så drar vi somregel ut i skogen for å sitte der og vente på tur, enten til rundering / spor eller til felt. Også må vi varme opp hunden, skjerpe oss, konsentrere oss gjennom et langt spor eller en runderingsløype i ukjent terreng. Vi skal støtte hunden og gjøre nødvendige tiltak underveis. Så får vi en karakter og blir enten glade eller triste. 
Så er det tilbake på venteplassen. Og vente. Så skal vi varme opp hunden til felt. Konsentrere oss og skjerpe oss og gjøre oppgavene våre. Så får vi karakter og blir enten glade eller triste.. Også begynner finregningen. Holder det til opprykk? Hvor bra må jeg gjøre det på lydigheten for å få opprykket? Ned igjen til lydighetsbanen. Forhåpentligvis rekker man å se en ekvipasje slik at man får en viss peiling på hvor de forskjellige øvelsene foregår. Også er det å varme opp hunden. Konsentrere oss og skjerpe oss og gjøre oppgavene våre. Igjen. Dette er tredje gangen på dagen hunden skal ut av bilen og være klar til å prestere. Og etter å atter ha fått en karakter og blitt trist eller glad – så er det jaggu ut i ilden for fjerde gang. Fellesdekk… Er det da sånn at poengene på dekken er det som kreves for å nå målet, ja så kan man jo banne på at bjefferten reiser seg. Vi sender signaler, feks om at vi er nervøse hele veien. Og jeg. Jeg får det ikke til. Er det ikke det ene, så er det det andre. Jeg tar høyde for vanskelige søksforhold for ChaBlis – men likevel så varierer resultatene noe grassat. På Notodden fikk vi 9 på felt og 9 på rundering. Da mistet jeg kontakten på lydigheten. Nå på Fet fikk vi 7 på felt og 5 på rundering!! Og da dro jeg rett hjem for jeg var sikker på at noe var alvorlig galt, selv om vi hadde gjort en kjempebra gjennomkjøring av lydigheten før på dagen. Og det er meg det hele står på. Det er jeg som ikke greier å holde ‘trøkket’ gjennom alle momentene. Jeg hadde et par stevner jeg ikke fikk med meg at hun hadde melding om funn.. Nå har vi orden på det. Den siste tiden har runderinga gått fantastisk bra på trening, dette er noe hun virkelig behersker. Og har drevet med siden hun var 3 mnd. Jeg mener, hun ble B godkjent i NRH i fjor. Hallo? Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å oppføre meg som jeg gjør på trening? Og hvor vanskelig kan det være å få vist frem disse lydighetsøvelsene vi har kunnet siden ifjor? Men folkens – vanskelig er det! Hvertfall for oss. Akkurat nå så har jeg ingen nøkkel til denne problemdøra. Annet enn å tenke at ‘jeg har trua!’ ChaBlis kan trene så og si hver dag, lenge av gangen og blir aldri lei.. Så da driver vi på videre med det. Treningshelg i pinsen, langhelg hos Terje Østlie neste helg, snart Evjekurset og samling på Notodden med Janniche i Hønebo.. Sølen i juli.. og Terje Østlie igjen utpå høsten. Drømmesommer. Jeg tenker at jeg er veldig heldig som kan holde på sånn.. Feltsøk Notodden Karakter 9. Jeg mistet fokus i lydigheten. Rundering Halden 2014 Karakter 8. Jeg mistet fokus i felledekken, opprykk røyk Trening Forangående i line… Det begynner faktisk å komme på stell. Så mer rutine, litt annet tankesett – så er vi der. 
LIVET i LIER 