Årets Bruksterrier i Sverige


ChaBlis ble årets bruksterrier 2018 i Sverige! På tross av en ganske dårlig sesong, så er det gøy å få sånne utmerkelser da! Vi er blitt Årets bruks Airedale i Sverige 3 år på rad også, så blir spennende om det holder i år også da… til å ta den 4 de..

Alt inn i spor!

3 kommentarer til “Årets Bruksterrier i Sverige

  1. Grattis, grattis Kristin!!

    Mycket bra gjort. Och så spännande med nya valpen, som bor hos Dorte just nu. Jag kämpar på med Mekki. Hon är en riktig arbetsmaskin men belöning med det hon helst vill ha, boll och kamprulle, fungerar inte så bra. Hon vill fortfarande inte lämna ifrån sig dessa föremål med mindre än att jag byter mot ett likadant. Och då blir liksom rundgång och stopp efter första belöningen! Men vi jobbar vidare med problemet, tar det lugnt och lägger grunderna. Söket går fint.

    God Jul och Gott nytt År!

    Åsa

    ________________________________

    Liker

    1. Heija! Takk for hilsen! Og god jul til deg.
      Du vet at det med slipp og sånn… det er jo noe av det viktigste å få til. Jeg har og jobbet mye med det. Og startet også med byttelek fordi jeg ville at hun tidlig skulle skjønne at å komme til meg med noe, førte til noe annet like kult eller kulere. Sleit nok derfor også litt med å få til en rein slipp. Det har vært mye jeg og har glemt ift det.
      Spesielt i forbindelse med runderings (søk) trening. Der man ofte, eller nesten alltid, trener med folk som ikke har den type hund med et slikt forhold til leken sin og som slipper lettere. Og da har man ofte litt dårlig tid i tillegg og må bare få avslutta leken, Kanskje ved å rive leken vekk fra hunden og dra hunden med seg.
      Jeg tenker at det er lurt å bruke mye tid med hunden mens hun holder leken i munnen. Sånn at det går an å klappe og roe seg litt ned med leken uten at hunden skal måtte passe på så ingen tar den. Så tenker jeg at man etterhvert kan få hunden til å slippe. For oss har det IKKE foregått frivillig. Mange av disse linjene har så sykt høy byttedrift at de slipper ikke frivillig. Nei, de bytter ikke med en godbit slik mange andre kan… jeg har hatt mye hjelp av bitetrening med figurant. For der får hun gå på figuranten etter at hun har sluppet. Og det er en gedigen belønning!
      Men når hunden da etterhvert slipper, så må leken da bare ligge på bakken uten at den blir tatt. Så får hunden værsågod og får ta leken igjen.
      Før eller siden må man jo få med seg leken og komme seg videre, og da er det grensesettingen kommer inn. Et nei må være et absolutt nei før du forsøker deg på å bruke det i denne sammenhengen.
      Respekten for at leken, den er min når jeg har den, må og prentes inn i hunden. Det er ALDRI greit med selvforsyning.
      Så kort oppsummert; Lære at leken kan hunden ha uten at fører drar den vekk med en gang, man kan roe seg med leken i munnen. Hunden må ofte få leken tilbake etter å ha sluppet den. Nei MÅ fungere. Værsågod må fungere og hunden må kunne sitt, stå eller dekk og bli. Det er så viktig det!
      Og det må trenes tidlig i hundens liv. Og ofte. Hele tiden og alltid! Lukke til !

      Liker

      1. …også … husk på at selv om søket går fint, så er lydigheten viktigst . Jeg trener aldri søk før system. Det vi starter med er at hunden skal gå rett ut der figgen er. Hun får ikke sjansen til å drive med frisøk før hun kan det. Baklengskjedig har feks fungert fint. Dvs at vi starter med lek hos figurant også tar hunden unna og sender henne på figurant igjen. jeg tror at hadde jeg drevet tidlig med frisøk, så tror jeg vi hadde slitt i runderinga med å disponere og kontrollere hvor hunden skal løpe og når hun skal komme inn.

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s