Langt ut i februar og første blogginnlegg i år. Har riktignok oppdatert siden med planer og mål for ChaBlis. Og det er viktig! Mål må man ha. Hvertfall på hundeplanet. Emil og Ronja sitt mål er ikke fullt så definert. Men jeg tror nok Emilsen skal få starte i Rally og at Ronja skal få stilt seg ut litt. Bare pelsen gror.
På menneskeplanet er det hele mer ullent. Plan 1 er å få en jobb. Noe som ikke har gått så glatt som forventet. Noe som skremmer meg ganske mye. Folk i 50 åra som har gjort mye forskjellig er visst ikke så interessante.. Og jeg er muligens for rar til å passe inn. Går ikke inn i forma og er ikke middelaldrende tenårings – mor som kan sitte og ta telefonen og arkivere. Kanskje jeg ikke er pen nok på håret eller pent nok sminket. Men det har heller aldri vært noe mål. Utrygg fremtid føler jeg. Men man må koble av. Ellers orker man jo ingenting.
I helgen har vi testa åssen ståa er på hundefronten..På lørdag når det gjelder lydighet og på søndagen bruksmessig.
Uoffisiell start i LP3 med Asker Hundeklubb.
Drammen Hundepark. Det mest styrete ift å gå lydighet med ChaBlis er å balansere drifta hennes. Hun er så proppa med arbeidslyst og driv og fremdeles ung, under to år, så dette får jeg ikke alltid til. Hun gjør stort sett det hun skal i en fryktelig fart, men det er ikke heeelt stille for å si det sånn. Etter hvert blir sittene skjeve og hun faller ut og jeg blir stressa. Så – på lørdag var det tidlig opp og ut på kickbiketur før start. Hun fikk løpt i tre kvarter også trent lydighet i en halvtimes tid. Så var det vår tur. Rett inn i fellesøvelsene. Hun satt som et lys i felles sitten.
Og lå som en prest i dekken. Jeg sørga for å miste litt poeng ved å bruke dobbeltkommando på dekken der. Helt unødvendig. Men det måtte til sist. Som Cecilie sa: ‘- dette er ikke forrige gang. Det er nå.’ Vi var førstemann ut i programmet, så etter en bitteliten drakamp og nedroing var vi klare for fri ved fot. Jeg pustet! Og gikk veldig jevnt og tydelig. Hun følger fint! Vendinger og alt funka. Ingen lyd. Perfekt drift. Meeeen forflytninger på stedet har vi ikke greid å få lært inn gitt. Hopp sprett på siden og snurr rundt og i det hele tatt. (Er brukshund må vite;)) Så der kom nullen. Men greit nok – fikk til det vi hadde fokusert på.
Sitt under marsj, innkalling med dekk og ruta går kjempebra! Insittene ble litt for kreative. (Må trenes!) Og jeg la på en ekstra ståkommando i ruta, selv om hun sto! Idiotisk trekk der altså.
Apporteringsøvelsene køla seg til. Aner ikke hvorfor men opptaket ble grisete. Pleier aldri å skje på treapporten, Og sjeldent med metallen. Veldig rart.
Neseprøven: Her utførte hun et flott og rolig søk, plukket rett pinne….. La den ned igjen og løftet på alle de andre.. Kanskje hun lurte på om hun skulle ha med seg fler. Sååå – tok hun opp den første igjen – den riktige – og kom tyggende og fornøyd inn til meg. Ikke helt bra det der.
Litt krøll på avsta
nden også. Stå fra sitt var plutselig noe veldig rart.. Her har vi øvd mest på den første opp- sitten. Og den funka! Neidaså, jadaså.. Trene innsitt, avstand og opptak. Ja også forflytninger da. En veldig bra ting med dette, er at de øvelsene vi trøbler mest med i LP ikke er i bruksen.. Vi starter en LP3 om vi finner noe som passer, men fokus er jo på bruksen og de opprykkene vi skal få til der.
Trening med NRH Endelig! Skog! Og gjemte folk! Nesten to måneder siden siste runderingstrening. Og det skulle man faktisk ikke tro.. Nytt terreng. Tett på ene siden og veldig, veldig bratt på andre siden, Trefall og steiner rundtomkring. Det siste vi gjorde i fjor var B prøven. Og før den så hadde vi trent på at hunden går langt og rett ut. Fra vår tilskuerplass på midtlinja så vi det fantastisk bra slaget hennes opp lia, søke rundt øverst på kanten, styrte inn mot figurant, fyke ned dalsiden, under et trevelt med melding til meg. Også opp igjen. Og sånn går no’ dagan. Masse intensitet og iver. Trene litt på å holde bittet i ro til jeg får tatt det ut nå. Dette blir jo så bra. Veldig fornøyd :)) Fysøren, for en hund. Vi fikk så mye ros at..
Kjørte et lite felt etterpå. Mye vind og veldig åpent terreng.. Og rett etter runderinga. Hun henta et par ting ja, men å søke bare i det opptråkka feltet var ikke helt på planen hennes i går. Nå skal det sies at alle de andre før henne også hadde søkt kjempelangt utenfor. Tissa og bærsja og greier. Men dette har vi ikke trent så mye på, så det er helt greit. Denne helgen viser at vi ikke er helt i rute LP – messig, ganske bra i rute bruksLP – messig og veldig(!) i rute med runderinga. Og det viser jo at vi er i rute med det som faktisk er fokuset vårt. LP er jo ikke noe vi satser alt på. Selv om vi skal jo ha opprykket til Elite. Utfordringen framover nå, blir å kombinere NRH treninga på søndager med konkurranser og instruktørkurset. For er man på et treningslag så kan man ikke være mye borte. Vi skal jo trene sammen… Det evinnelige Kindereggsyndromet der igjen. Enda såååå mye jeg har skrellet av og ikke får gjort.. Men uansett, penger må inn ellers går ingenting av dette. Og det er faktisk ingen opsjon. 
LIVET i LIER 