Quinny har fått være valp og blitt kjent med oss og alle dyra nå en god stund. Slik at nå er det på tide å drive litt mer målrettet trening. Vi har jo tidigere hatt tre hunder, men den gangen endte det med at Ronja ble veldig overkjørt og måtte omplasseres. Denne gangen er jeg litt mer forberedt på at også de som var her før Quinny kom, skal fortsette å ha det bra. Og jeg har fått verdifulle tips fra Katja Petrell hos CoolDog slik at vi unngår skader på valpekroppen.
Skadeforebygging og pent i bånd i en smekk. ChaBlis er en maskin i skogen. Hun tar seg frem med imponerende hastighet og somregel uten uhell. Det er ikke mange skadene hun har pådratt seg i sitt 6 årige liv, sånn bortsett fra å hoppe etter en ball ned et 5 meters stup. Hun har tatt imot Quinny med stor respekt, men viser null og nix tegn til å skjønne at noe heter valpelisens. Hun behandler Quinny som enhver annen voksen hund. Ja, nesten som en elefant. Quinny skal visst lære det, at her i verden må man jobbe for godene. Det taes ingen hensyn. Så om ChaBlis har noe som Quinny vil ha, så blir det drakamp med 100% innsats. Eller hun løper alt hun orker, sånn at Quinny virkelig må ta seg sammen for å ta henne igjen. Jeg tenker at dette bygger Quinny på en fin måte. For jeg har sett at de hundene som ‘gir ved dørene’ dvs tar hensyn fordi Quinny er valp, ja de kjører Quinny fullstendig over.
Katja Petrell driver CoolDog. Massasje, rehab og fysioterapi. Jeg har lært veldig mye av henne. Så også på siste timen med ChaBlis, da Quinny var med for å hilse på. Jeg forteller at Quinny er lynrask og nesten holder følge med ChaBlis i kratt og skog. Jeg blir da minnet på at valper ikke har så mye erfaring som en voksen hund har. Selv om de kan ha like stor vilje til å vinne kampen om det de leker med. Det er lett å få skader på den måten. Skader som ikke synes med en gang, men som viser seg på sikt.
Katja anbefalte derfor å ha Quinny i bånd om ChaBlis skulle ‘løpe tulling i skogen’. Men da fikk jeg en ide om å gjøre det sånn at vi fikk slått to fluer i et smekk; Styrketrening med ChaBlis og trekktrening med Quinny. Mens ChaBlis trekker kjetting, så går Quinny ved siden av i sele og strikk og får dermed forståelsen av at det er helt OK å dra. Det blir ikke belastning på valpen, bare det at hun får følelsen av at det er OK å dra når hun har på selen.
Noe av det første vi jobbet med var nettopp det å gå pent i bånd. Jeg vil ikke ha en hund som drar i båndet på tur for det er så utrolig masete. Så hun kan (nesten) gå pent nå også håper jeg at hun forstår forskjellen mellom sele og halsbånd.
Skole. Quinny er nå da altså ferdig med barneskolen. Hun er ganske god til å komme på innkalling, hun leker fint og stikker ikke av med ting, men vil gjerne bytte. Hun kan sitt og delvis stå og er i ferd med å skjønne konseptet gå fot og få pølse og sette seg når jeg stopper. Litt søk i bygg har vi gjort og noen få spor med mat i.
Ungdomskolen starter nå. Den består i:
- Valpekurs for apportører. Klok av tidligere skade og tabber, tenker jeg at vi må fokusere på å tåle at andre hunder gjør noe uten å bli stressa og vi må spikre en god apport uten tygg og slipp tidlig. Dette får vi til hos Ann-Cathrins Hundekurs. Fokus her er holde seg i ro mens andre jobber, trene saaakte og jevnt på en god avlevering før vi hiver noesomhelst avsted som hun skal hente og hele tiden er fokuset å jobbe i lav drift. Quinny har masse drifter, men viser foreløpig en flott konsentrasjon. Tenker ikke å ødelegge den med masse stress. Det blir og endel trening på dirigeringer og å sende rett ut. Jeg tenker det er alfa omega i alt bruksarbeid.
- Skogstrening / søk i bygg. Vi har allerede baklengskjedet søket, slik at hun først fikk leke med figuranten før vi slapp henne bort igjen fra litt avstand. Så hentet hun løsbitt og leverte dette lekende lett. Så jeg tenker at nå er det fokus på rett ut til figurant i skogen på runderingstrening. Ser ingen grunn til å la denne minimaskinen få søke fritt for å ‘øve opp søkslysta’. Det er en av de tingene jeg har gjort riktig med ChaBlis. Hun drev aldri med såkalte vittringsøvelser. Hun fikk ganske tidlig forståelsen for at det er rett ut for der jeg står, at ting skjer.
- Spor på gress og grus. Med mat i hvert tråkk helt i starten. Tenker og at vi må starte på frysmarkering på gjenstand om ikke så altfor lenge.
- Ringtrening. Ja, du leste rett. Vi skal jo på flere utstillinger etterhvert. Ringtrening er flott trening i det å omgåes andre hunder og folk uten å hilse på dem.
Hva med Emil? Ja, hva med han.. Jeg veksler mellom å synes synd på han og å tenke at han liker å ikke drive med så mye. Selv om han går sånn passe OK på bena nå, så er han jo preget av alle korsbåndoperasjonene og er ikke den kanonen han var i skogen før. Han tusler sammen med meg, liker å lete etter godbiter i snøen og sånn. Og jeg tror han liker å være sammen med flokken sin, selv om han ikke er den som gjør så mye. Så jeg tar han med så mye jeg kan. Så får han observere litt på avstand da – denne rare Cairngutten som jo er blitt over 9 år nå.
LIVET i LIER 