LIVET i LIER

CERT og BCh. En skikkelig våt drøm. Vi har prøvd oss litt i helgen hos Søta bror. Mer om det i annet innlegg. Litt tidlig på sesongen å forvente full klaff, men turen ga en god pekepinn på hvor ting trykker. Svært høythengende er de, cert’ene. For de av leserne som ikke vet hva BCh er, så kreves det 3 cert for å bli BCh (Brukschampion). Det er poenggrenser både innen lydighet, special og total som man må over. Og de er høye. Ikke umulig høye, men – for oss som sliter endel i lydigheten – svært høye.

Jeg har vel skrevet på siden min at store mål må være hårete. Jeg tror at for oss så er det sånn at greier vi et cert så er vi virkelig oppe og nikker. Greier vi BCh, ja da snakker vi om dritfornøyd!! Jul, påske og pinse på ein gong!!!

Feil og mangler. Vi har pådratt oss endel mangler i brukslydigheten. Blant annet så gikk hele fjoråret bort i surr, og endte vel med kun en norsk godkjent A spor og et par dårlige godkjente elitsøk og elitspor i Sverige. Mye fordi at når vi kom til øvelsen kryp, så var mitt gyldne dyr så gira at det var overhodet ingen option å legge seg helt ned og DRA seg  bortover gresset. Nei, da ville hun pipe og bråke og hoppe opp med både fronten og baken. Det har og vært svært umulig å overbevise henne om at i konkurranse er det like gøy å gå fot som på trening ( noe det jo ikke er, for på trening kommer LEKEN – det hun lever og ånder for, den kommer aldri på konkurranse ). Og vi har vel og hatt en greie med fremadsendingen – at jeg rett og slett ikke har orket å trene inn tempo. Jeg tror jeg må trene tempo ut, for ellers får vi for mye trekk. I og for seg har vi en trygg fremadsending, det er bare det at den foregår ved at bikkja siiiiiger ut, ikke løper ut. Skal vi få cert må det løpes! Spesielt svenskene er hissige på den løpinga. Og merk, at da har jeg ikke engang nevnt skogsøvelsene.. Der hun egentlig er svært god, men der det også oppsto merkelige saker og ting ifjor. Det ble stoppet i runderinga! Igjen det sedvanlige trøbbelet med at hun var blitt stevnesmart. Når første fig ikke hadde den livsviktige LEKEN, se da var det ikke så stas å løpe ut og finne neste fig heller. Hun løp da litt ut i terrenget og stoppet og så på meg, for å presse meg til å levere LEKEN! Hallo lissom, her har du glemt noe! For ChaBlis visste da at det kom ikke til å bli lekt i det hele tatt på den runderinga! Det ble også feilmeldt, men det var kun en eneste helg – og det var seff på et dobbeltstevne der lydigheten gikk sånn ganske OK. Urk. Og det var denne sedvanlige tygginga i feltet da. Det som gjorde at vi sjeldent fikk inkassert en 10 er. Noe hun er god for, å vel så det. For ChaBlis er en sykt bra felthund! Sykt bra sporhund er hun også, dog noe interessert i vilt og spesielt villsvin, noe det kryr av i Sverige. Oppsøket har og hatt det med å foregå helt feil vei.

Aksjonsplaner. Vi har ikke bare lagt planer, men vi har og lagt planer for hvordan dette året. Det nye av i år og noe jeg tror er enormt lurt, er at NRH – redningshund, er ut. Det blir ikke mer redning. ChaBlis er kun en regodkjenning unna å stå på lista og redde folk igjen, men det er en såpass stor og alvorlig oppgave at da MÅ vi ha folk i ryggen. Det har vi ikke. Ingen vil ha oss på laget sitt. Jeg ser andre blir tatt inn, men ikke oss, nei. Og vi ble nødt til å forlate laget vi trente i opprinnelig fordi det aldri var treninger der, kun skravel, andre aktiviteter og kakespising. Og der fikk vi kjeft for å blande oss og foreslå forbedringer. Skal man komme noen vei må man styre unna sånt. Jeg har kontaktet alle lag i nærheten av der jeg bor, og alle og en svarer unnvikende når jeg spør om jeg kan få trene med dem. – Tja.. det er fullt, tja.. ring om en måned. Sånt er ikke greit i det hele tatt og jeg har med dette slutta å bukke og skrape for at noen skal gidde og orke å ha oss med. Det er det ikke verdt! Dessuten så er ikke masse frisøk helt måten å få en styrbar runderingshund på. Hvertfall ikke min, som elsker frisøk og løper langt og mye og finner alt kjapt. Litt for kjapt for konkurranserundering…

I tillegg til å velge vekk, så velger jeg inn at vi skal trene mer lydighet. Vi skal på samlinger med The One and Only Siv Svendsen. Vi skal på endel andre lydighetskurs også, slik at vi får brukt nok tid til å trene lydighet. Og jeg har meldt meg inn i en hyggelig klubb som heter OODK. Der blir man bedt med på mange ting og der man har treningsleder en gang i uka på skogstreningene. Slik at vi får gjort det vi skal og slik at ikke treningstiden går vekk i skravel og surr og fravær og forseintkomming. Så det – blir så bra det!