The Challenge: Hundekropp i topptrim – skranten hundefører


Årets styrkeprøve – The Challenge – er over. Det flotteste hundearrangementet jeg noensinne har vært med på. Ikke en forsinkelse, ikke en misforståelse. Alt gikk på skinner.

Iår var 40 blodtrimma hunder med. Konkurransen går over to dager og består av 1000m rundering, 50×50 felt med 8 ukurante gjenstander, litt lydighet, felles pinnefelt og Norges største fellesdekk med skudd. De 15 beste kommer til sporfinalen, der et 3 – 6 km spor med 20 bittesmå gjenstander ligger og venter.

Sleit med form. Både ChaBlis og jeg sleit litt med formen ukene før. Jeg med generelt elendig form og ChaBlis med en småstrekk i låret. Men jeg har en såpass bra hund at jeg tenkte likevel det var realistisk å komme til sporfinalen iår… Men der ble lista lagt for høyt gitt og skuffelsen over å ikke greie det ble veldig stor, Men jeg sto selv for feilen.

Etter en krampe i låret etter en runderingsøkt, tok vi en helsjekk hos hos Katja på  CoolDog 

Det viste seg at frøkna hadde pådratt seg strekk i selveste Musculus Gracilus må vite. Litt laser og litt massasje og tilpassede treningsråd og vips var ChaBlis i kanonform til The Challenge. Dette kunne lett ha gått galt om jeg ikke hadde tatt denne sjekken. For jeg merket jo ingenting rett før. Takk så mye til Katja Petrell og CoolDog som passer så godt på ChaBlis sin kropp!

For de som ikke er så stødig i muskelviteskap så kan Katja fortelle at nettopp denne muskelen har satt selv svære, tøffe politihunder ut av spill. Den kan nemlig knyte seg så hardt at det er nær umulig å få den opp igjen. Så den er viktig å holde fleksibel og ikke å overbelaste.

Hvor den er? Den sitter innerst og ganske øverst på låret. Den er lett å se på muskuløse hunder som en kul mellom lårene – feks Staffordshire Bullterrier. Hva den gjør? Noen kaller den hoppemuskelen… Det er den muskelen som brukes ved eksplosive hopp og kraftige fraspark. Det er vel den muskelen jeg tipper ChaBlis bruker mest av alle. Hun gjør jo ikke så mye annet enn å hoppe og sparke fra…. Frem og opp skal vi. Jadda.

Ikke ønskelig.. Som en kuriositet hørte jeg en gang jeg forvillet meg inn på en utstilling, at det ikke er ‘ønskelig’ med kulemuskler på Airedale… Om noen har sett en skikkelig Airedale bevege seg fort i skog og mark, så er det vha store hopp og imponerende galopp. Tipper at eksplosive muskler er det som er funksjonelt og greit å ha da. Men det ser altså ikke bra ut i dommerens øyne så Gud forby. Enda en idiotisk utstillingsfloskel – like dum som den at Airedale skal ha fluffy pels på bena. Ja for det er lurt i tett kratt og kram snø…

Ikke min beste dag. Det ble dessverre ikke helt vår konkurranse dette.. Endte et godt stykke ned på lista… Vi var først ute i runderingen og der hadde de som den første gjenstanden, lagt ut en sammenrullet teltduk. Den var ikke særlig stor. Og den lå der helt løs, kun med en sten oppå seg. Og vi hadde jo terpet mye på at ChaBlis skulle apportere større gjenstander i det siste… Når de hadde laget en oppgave der det ikke var noe å finne før etter 400 meter, så er det forståelig at ChaBlis kom gledesstrålende galopperende med denne teltduken i munnen når hun endelig fant noe. Det er stort fy i Challenge sammenheng. Slike ting skal meldes på, ikke hentes og dermed mistet vi 125 poeng. Og vi var i realiteten ute av dansen – eller ute av konkurransen om å komme til sporfinalen. Hun gikk en gnistrende rundering resten av løypa. Løp enormt lange slag og var lekende lett å styre. Og hun var heller ikke nevneverdig gåen etter all denne løpingen. Men jeg hadde gjort den tabben å ikke terpe på melding på løse gjenstander før vi startet. Hun var jo i apporteringsmodus.. En tabbe jeg fant det vondt å fordøye. Og som jeg dro med meg resten av den dagen og aldri helt greide å riste av meg, sånn at jeg fikk vist frem hunden min fra en bedre side.

Ny dag. Nye fargestifter. Dagen etter gikk alt så mye bedre. Det var fellesdekk m. skudd med 43 andre hunder og det var utrolig lang tid å vente utpå der når jeg var nummer 7 og alle de andre skulle inn og legge seg etter oss. Jeg var såpass fjern at jeg roste henne etter at hun hadde lagt seg ned. Det er jo ikke lov og vi fikk dermed et poeng i trekk. Jaja det spiller ingen rolle. Det ble hyggeligere for henne. Og etter det var det felles pinnefelt. Da hadde vi en ved siden av oss som ropte veldig høyt og  mye til hunden sin, men ChaBlis kunne ikke bry seg mindre Hun jobbet fint og konsentrert og fikk inn hele 9 mikroskopiske pinner fra reinmosen. Til neste år skal vi øve på å få de levert rett i hånda, for jeg tror en ble borte på veien faktisk.

Men lærdommen etter årets The Challenge blir: Husk forberedelser før øvelsene slik at hunden er i rett modus, tren inn levering i hånd og – husk at bikkja er mer enn bra nok. Jeg er det svake ledd.

Vi gikk en lang tur for å riste av oss skuffelsen og det ble ganske så fine bilder av flott natur:

This slideshow requires JavaScript.

Leavin’ Sølen. Will Be Back!

Kjempedag hos CoolDog


Porten inn til himmelriket er på fullt gap!

Eller; Inngangsdøra til CoolDog og Katja Petrell er åpen! 

 

Endelig er det høst. Det er slutt på at folk er bortreist og at ting og steder er stengte. Endelig er også favoritt SPA dama – Katja Petrell tilbake på CoolDog, mine hunders velvære – og skadeforebyggingssalong nr 1!

 

‘Du store min! Det var jammen på tide at ChaBlis fikk kommet hit’. Katja er ganske overrasket over hvor støl og stiv ChaBlis er i muskulaturen. Dagen før har vi vært hos Logreklinikken og knukket opp litt låsninger i ryggen.

Nå har vi jo trappet opp styrketreninga siste tiden, så litt kan nok skyldes det, men uansett – jeg fikk en påminnelse om at det er viktig med vedlikehold! Og stretching!

‘Husk på det at så høydriftige arbeidshunder som ChaBlis overhodet ikke er vedlikeholdsfrie.’ Katja poengterer bare det jeg så lenge har visst. ChaBlis er ingen hund som lunter rolig rundt på stien når vi er i skogen. Hun tusler heller ikke ut i terrenget når vi trener eller konkurrerer. Det er full spik! 110%! Hele tiden. Denne frøkna leker ikke butikk, eller; hun leker ikke arbeidshund. Hun gjør sitt aller beste. Hele tiden.

Viktig med opp og ned varming

Når vi trener rundering så er det ofte hastverk å komme seg tilbake til treningslaget etter at hunden er ferdig med sin økt. Vi trenger jo figuranter til de neste hundene… Men nå har jeg fått se at dette hastverket ikke er noe vi kan fortsette med. Man kan ikke hive en hund som har løpt alt den orker i runderingsløypa rett i bilen! Jeg kan heller ikke ta henne rett ut av bilden og hive henne i løypa. Heretter må det varmes opp og gåes ned.. Og helst også strekkes litt før hun puttes i bilen. Back On Track dekken bruker vi alltid. Så får vi heller forsøke å være litt fler på trening eller sørge for at folk smører seg med tålmodighet.

wp-image-1585116658

Behandlingen på fredag besto av grundig massasje og strekking av alle muskler i hele kroppen og oppløsning av muskelknuter. I tillegg brukte Katja laser på problemområdene for at små rifter i musklene der skulle leges raskest mulig.

 

Deilig å få løst opp i stive muskelknuter…

 

‘Ikke rart han her er i god form, han bærer jo rundt på en permanent kløv.’ Katja får sagt at Emilsen må slanke seg på en positiv måte.
Mens Cairnbrodern er på bordet har ChaBlis fritt utsyn til CoolDog sin katt!

Det er snart et år siden Emil røyk begge korsbånd i venstre kne. Det har vært en lang rekonvalesens, spesielt fordi jeg som eier svikta totalt og mistet han ut av hageporten, som på mystisk vis sto oppe.  Resultatet ble to knekte skruer i benet og vi lurte lenge på på om Emilsen kom til å ende opp som trebent eremitt.

Men neida, alt har grodd. Men han har fått en spesiell og gyngende gange stakars.. Noe som også krever litt massasje og oppmykning innimellom.

Veldig fint for begge å få løst opp hos CoolDog slik at det ikke setter seg.

 

 

 

 

Oppkjøring starter!


Nå har det vært en periode med litt forskjellige hindringer for ChaBlis og meg. Først så fikk hun kutt i poten også en ganske lang løpetid. Eller rettere sagt – hun fikk løpetid slik andre tisper har… Tidligere har de vært veldig korte og nesten ikke merkbare. Men nå ser alt dette ut til å være over og vi kan starte med å trene ordentlig styrke og kondis – med The Challenge utpå høsten som det store målet. 

Men det har ikke hindret oss i å debutere i Klasse A rundering med godkjent resultat. Hurra! Og vi har startet et par ganger til både i spor og i rundering. Med potesokk og løpetid. Hun har igrunn jobbet på som vanlig, helt til løpetiden kom på hell. Da slo noe hormongreier inn og hunden min ble litt… eh.. annerledes… Hun innførte konseptet løpe bort til andre hannhunder på fellesdekk og LEKE! med dem. Det har hun aldri gjort før og jeg ble ganske sjokkert. Vi hadde og en rundering som ikke liknet noe somhelst. Hun løp rundt i terrenget som en gås. Og jo mer oppgitt og fortvila jeg ble, jo mer rart gjorde hun. Bla løp hun alt hun orket ut bak en sten og sto der!

20170314_175117.jpg
Frk skrull. Gjør seg til for hundemenn!

Anyway, nå ser dette surret ut til å være over, poten er grodd fint. Dvs at da er vi klare til å kjøre på med mer styrke og kondistrening. En stund nå blir det annenhver dag med belastning. Alt etter råd fra CoolDog Katja Petrell.

Greia med svømmetrening er at det må foregå over tid, altså hunden må være i vannet en stund, ikke løpe opp på land og ut i vannet igjen. Da jeg ikke er så glad i å vasse har jeg innført pinnesanking som trening. På med motstandsmansjetter, jeg hiver ut en flyteball og hiver etter det ut tynne pinner hun kan svømme frem og tilbake og samle opp. Vips har vi fått en effektiv kondis og styrkeøkt i ett!

Liten film her: Trene kondis og styrke film!

En annen type økt er kjettingtrekking, av og til etterfulgt av svømming, av og til ikke.

En sjekk hos Katja viser at hun ikke har pådratt seg noen nye skader men slet litt med stivheter her og der og det fikk vi behandlet med laser.

Sjekk med overhaling


Det var tid for sjekk av kropp. Terrierkropp. Opp på bordet til CoolDog Katja Petrell. 

Det har gått endel tid nå uten kroppslige problemer med ChaBlis. Vi har trent mye av alt, og spesielt tror jeg lydigheten tar på ift å lage spenninger og trøbbel. Selv syntes jeg hun så fin ut i kroppen, ingen stivheter som jeg kunne se. 

Men joda. Katja fant en strekk på venstre flanke og dalstrøka innafor. En rask runde med laser, og dermed forhindret vi at det utviklet seg til noe mer. En stiv og strukket muskel er så lett å skade mer. Det er gull verdt med en sjekk i ny og ne! 

Men dette dyret må jo pådra seg ettellerannet, så et lite kutt under poten hadde vi. Ikkenoe farlig, men vondt å tråkke på når hun gikk på hardt underlag.

Katja selger fleece-forede potesokker! En lur idé, for de fleste enkle på markedet nå lages i tynt stoff. Disse er foret med mykt for som tar av for såre poter. Ved løping på asfalt eller grus er de fantastisk smarte! 


3 kilo ned..og 3 opp


På en hund som ChaBlis så er det veldig mye å gå ned 3 kilo. Ja, hun hadde en mageinfeksjon for noen uker siden men… likevel. Takket være behandling hos Katja hos CoolDog i forrige uke merket hun at bikkja var på vei mot type Whippet.. 

Så vi endret på foret; Litt mindre Vom og Hundemat og litt mer høyenergi tørrfôr pluss at vi ga innholdet fra noen mystiske bokser som garantert inneholdt høypotente greier. 

**Royal Canin Convalescence og Recovery.**           

På 6 dager er Dyret oppe i matchvekt igjen. Fra 19 kg til 22 kg på 6 dager! Det er jo trolldom. Spesielt for en som løper heeeele tiden. 

Veldig glad det ikke er meg som har gått opp over 15% av kroppsvekta på en uke. Det blir…øh..skavvise.. iiik! 


Stereobehandling



‘Så mange hender, så liten tid..’  Ikke en muskelknute slapp unna i går på CoolDog. Tror nok Emil vurderte adresseendring på stedet… Katja Petrell hadde nemlig besøk av en annen ‘sånn som seg’ fra Søgne Fysioterapi. Slik at begge bikkjene fikk dobbel dose. Massasje både foran og bak. Samtidig. Ikke så ille å være korsbåndskadet Cairn med løse skruer da.

– Det er viktig å hente inspirasjon og høste erfaring hos hverandre, mener Katja. Det klart at når man jobber såpass mye alene så er det mange felles erfaringer det er verdifullt å dele. Også er det jo også veldig hyggelig.

 

wp-image-1190806312jpg.jpg
Laila Skjulestad fra Søgne får kjenne på hvordan en Cairn kjennes ut etter å ha slitt med et bakben siden september.. Han har jo kompensert med fronten og blir lett stiv der. Viktig å få løst opp før det setter seg.

 

Laila fikk også sjekke ut Kamikaze terrier’n ChaBlis.

ChaBlis er jo alltid gjenstand for undring når noen med fysioterapibakgrunn får klørne i henne. Svært høytemperert, heftig muskulert, stramme muskler og litt dårlig med bakbeinsvinkler fører til at det er en god ide å løse opp stramme områder innimellom.

Vått!


Emilsen på opptrening hos CoolDog Katja Petrell.. Benet begynner virkelig å fungere fint nå, og i vanntredemølla får han både rett belastning og kompresjon på leddet. 

Han har aldri vært noen Mark Spitz, Emil. Om han fikk velge så unngikk han å bli våt hver eneste gang. Vann er til å drikke, ikke til å vasse rundt i, er hans bestemte mening. Frøkna på andre siden av glasset på bildet her er av en helt motsatt mening… Hun vurderer å søke om å få status som Havfrue. 

Myke som smør inn i 2017!


I går var vi på dobbelt time hos CoolDog Katja Petrell. Begge hundene ble gjennomgått ordentlig og er nå myke som smør og klare for nye bravader i 2017. I tillegg ble Emil knekt opp hos kiropraktor Trine Fosser dagen før, så nå kan det ikke sitte mye uhumskheter i den lett korpulente Cairnkroppen. Emil har hatt en kjempefremgang med TPLO operasjonen sin som han greide å  knekke noen skruer etter. Mens ChaBlis har hatt mye trening i det siste – spesielt har runderingstreninger flere dager på rad tatt litt på. Vi kjører litt lengde på runderingene nå for å øve på det vi skal – og hun går jo på med full spik slag etter slag fremdeles.

20161019_095057

Først var det Emil sin tur på bordet. Han fikk knadd og strekt det som var og han fikk laserbehandling på bruddstedet og i nakken wp-image-399152250jpg.jpgder noe har knytt seg. Når en hund halter i så mange måneder så er det klart at det setter seg i kroppen. Han kan gå lengre turer nå, men løper likevel ikke løs så mye. Ting skjer så fort. Og jeg vil ikke ha en trebent hund. Rallylydigheten må nok også vente litt til av samme grunn.

 

Det er et par uker siden ChaBlis fikk en gjennomgang av kroppen sin nå. Vi har – i tillegg til kløv og kjettingdrag – rundert en del i det siste, mye fordi at siden hun nå går en del frisøk, så vil jeg holde runderinga vedlike. Ja, hun skal være Redningshund, men jeg tenker ikke at vi skal ødelegge runderinga vår av den grunn. Planen for 2017 er jo å komme opp i A, tross alt. Redningsaksjoner får såklart førstepri, men vi kommer fremdeles til å trene mot konkurranser. Legger inn litt ekstra støt på lydighetsfronten nå også. Med en så bra hund, er det rett og slett TULL å ikke greie å mestre drifta hennes. Trening med flinke folk er Alfa Omega her og, som alle steder. Og en liten hemmelighet: Jeg har trua nå! Det har jeg faktisk ikke hatt på lenge…

 

Griiiiiseøre etter endt knaing hos kiropraktoren.

 

 

Effekten av laser og knekk 


Se på disse filmene:

Den første er Emil før laser og massasje hos Katja og oppknekk hos kiropraktor Trine F.

Den andre er da etter massasje og laser igår og oppknekking av låsninger på nesten alle steder på Emilsen sin korpulente kropp. Ser du at den rare bøyen på beinet er borte? Og at bekkenet ikke ‘ruller’ mer?

Emilsen is making bone!


wp-image-745672540jpg.jpgGode nyheter fra veterinærkiropraktoren i går: ‘He is making bone!’ Fritt oversatt fra tysk / engelsk så betyr det at det dannes ben der det ikke var ben for to måneder siden. Emilsen tok seg jo en rundtur med sin nyopererte korsbåndskade tidligere i høst. Det er kun gudene som vet hvordan han fikk det til, men resultatet ble at  to – av seks – skruer inni benet brakk tvers av. Han var operert med TPLO teknikken og da er det utrolig viktig å holde seg helt i ro i starten fordi at kirurgen har jo skåret av og flyttet på øverste del av leggbenet. Da er det utvilsomt en god ide å ikke bryte seg ut av hagen for å frese rundt i nabolaget…..

Jeg har alltid sagt jeg har en lavdriftig Cairn Terrier. Aldri fått til å belønne med leke i lydigheten. Aldri fått han til å gidde å leke med annet enn snø og kongler. Ja og utvalgte tisper såklart.  Nå i det aller siste, har han faktisk blitt dypt fascinert av plastgris med nøffelyd og gummihakkespett med hale. Vi har og gjordt noen oppdagelser hos veterinæren som kan tyde på at han her er proppa med kamplyst som han tar fram akkurat når han vil selv. Så jeg er jaggu ikke så sikker mer. Lurer på om det er viljen det skorter på hos dette dyret.

For hvordan får han til noe som kirurgen aldri har sett noen andre få til? Tenk så vondt det må ha gjort i et åpent brudd, å fly rundt med løse skruer og full bevegelse inni der. Silvia Jaerning har operert ganske så mange gjennom en lang karriere som beinsnekker, men to knekte skruer ‘på rot’ har hun aldri sett.

En annen ting er at Hans Høyhet Emil The Cairn faktisk ikke vil bli bedøvet. Han får sprøyter i dose hest og glipper så vidt med øynene. I går virket det som at han sov. Men i det noen banker på døra, er han lys våken. Vi bærer han inn på røntgen – legger han ned. Og han ser ut til å være ganske slapp. Men idet veterinæren rører benet for å legge det sånn at bildene blir riktige, så hiver han seg rundt og glefser!

Idet oppvåkningssprøyta settes er han igjen i gang med å angripe veterinæren…

‘He’s a real terrier!’ Veterinær Jaerning syns Emilsen er et merkelig dyr…. ‘

Men bildene viser at det er masse beindannelse i gang i bruddet. Mrk at det tar lang tid før det vises ordentlig på røntgen når brudd gror. Dette er fordi at kalsium dannes sent i forløpet.

 

Med så gode resultater i går så var det ut på tur i dag!

Emilsen viser også at han kan bruke benet veldig mye bedre enn for bare noen uker siden. Nei han vil ikke stå på det, men gåinga går bedre og bedre!

Poserer ved Skapertjern

 

Han har og tatt opp en kjær hobby: sprell og rull!

This slideshow requires JavaScript.

ChaBlis derimot kan igrunn styre seg for denne tåpelige rullinga….